I 1927 publiserte Fred Elias fra Omaha, Nebraska ei bok kalt "The Elias Modern Scientific Trumpet Method". På forsida står det at den inneholder  "Complete Elias Buzz System" .

Boka er på 69 sider og det meste er noter / musikk, men det er også noen sider med tekst i starten om, Hvordan summe, Hvordan øve og Summing på munnstykket. I slutten er det et kort kapittel kalt  20 Valuable Pointers

Forsida beskriver innholdet i boka:

  How to Practice
  Breath Control
  Muscle Building
  Lip Trills
  Extreme High Tones
  25 Pages of Major and Minor scales and Chords
  36 Major and Minor Triads
  Dim 7th chord scales
  Whole Tone Scales
  Correct Single, Double and Triple Tonguing
  Most Important Finger Exercises
  Syncopation Studies
  Transpositions
  18 Tricks (Baby Cry, Cat Meow, Horse Laugh, Circular Breathing, etc)
  20 Valuable Pointers

"Summing i 1927"
Det er interessant å finne et system som anbefaler bruk av leppesumming og munnstykkesumming allerede i 1927!
(Schallstykkets redaktør, Finn, er jo litt stolt over at han lærte dette tidlig på femtitallet av trompeter i Filharmonien, Nagel. Kanskje Nagel hadde sett denne boka?)

Idag er denne teknikken i bruk over hele verden takket være folk som James Stamp og andre, men tidlig i 1900 var det ikke vanlig praksis. Fred Elias' lærer, Herbert L. Clarke brukte det ikke. Rafael Mendez, født i 1906, brukte og beskrev det i sin bok Prelude to Brass Playing, men den boka ble publisert mye senere (rundt 1960).

I kapitlet  How to produce the Buzz,  sier Elias følgende:

Summing er hemmeligheten til en tone. Det er to typer summelyd som kan dannes med leppene, en grov og en fin.
Det vi er på jakt etter, er den fine typen, fordi det betyr en fin tone.
Så du noen gang ei flue fly mot ei glassrute? La du merke til den summende lyden den laget?
Så du noen gang ei mygg som fløy rundt ørenen dine? La du merke til den summende lyden den laget?

Dette er den typen summing vi er på jakt etter.

En oktav over høy C
Hvis summing var lite utbredt tidlig i 1900, var det å spille opp til den såkalte  "doble høye C" enda mer uvanlig. Louis Armstrong overrasket verden på slutten av 1920 og tidlig på 1930-tallet med å spille F og G over høy C.  Herbert L. Clarke viser i noen  øvelser i  bøkene sine at han brukte å spille kromatisk opp til G over høy C.

Elias har en øvelse (side 13) kalt "Building the embouchure for an octave above high C". Han bruker en brutt akkord (C - E - G - C) og gjentar så 3 helnoter på den høye tonen (C). Han fortsetter denne øvelsen kromatisk opp til høy C (siste akkord fra høy C til dobbel høy C). Hver øvelse starter pp med en crescendo opp til forte og så decrescendo tilbake til pp.

Andre interessante ting i boka

• Pedal toner.  Elias navn for denne teknikken er "Bass solo on the Bb trumpet".
• Formiskede akkorder og hel tone skala. Dur og moll, selvsagt, men dim. akkorder og heltoneskala i 1927?
• Sirculær pust. Han kaller det "Holding tones from two to five minutes".
• Systematisk trening. Elias var en sterk tilhenger av systematisk øving og at du bør lage notater om din egne framgang.

1. Tidligere student av Herbert L. Clarke.
2. Tidligere cornet solist med U.S. Navy Band
3. Tidligere trompeter og solist med Omaha Symphony Orchestra
4. Kjent for Elias Buzz System, en metode for messingblåsere.
 

Du kan skaffe deg boka fra:
Forlaget Swoboda Kool Music har nylig laget et opptrykk av boka.

johnkool@novia.net
Swoboda Kool Music
5130 South 20th Street
Omaha, NE  68107