Fra "All You Need is Ears" av George Martin.
Det gjorde engelskmannen David Mason. Amerikaneren Ollie Mitchell har også spilt inn denne soloen i et studie i USA. Den ble antakelig brukt på turneen Beatles hadde i USA (som playback). Mitchell brukte et flygelhorn og teknikerne doblet hastigheten etterpå. David Mason derimot brukte en pikkolo trompet stemt i Bb og det er han vi hører på platen.
Vår egen Ole Edvard Antonsen har jo også for noen år siden "sitert" denne soloen på sin største hit, Tour de Force. Denne CD'en solgte forøvrig over 100 000 eksemplarer i Norge.
Den gang, på 60-tallet, var pikkolo trompet ikke så vanlig i bruk. Mange utøvere brukte D-trompet. Vi tror ofte i dag at det var Adolf Scherbaum og ikke minst Maurice Andre som gjorde pikkolo trompeten populær, men det kan godt tenkes at det David Mason gjorde på Penny Lane har hatt en vel så stor betydning for populariteten. Maurice Andre's innspillinger kommer jo i hovedsak senere enn Penny Lane. På Andre's innspilling av Michael Haydn fra 1966 bruker han en D-trompet.
Pikkolo trompeten ble utviklet rundt århundreskiftet 1800/1900, men selv på 60 tallet var den ikke vel ansett blant mange orkestertrompetere. Den ble sett på som "et instrument som tilbyr sikkherhet og lite annet" (Christopher Monk, 1961). Maurice Murphy brukte fortsatt en D-trompet for Bach i 1978, og den "normale" Brandenburg 2 trompet var stemt i "F" på 60-tallet. Scherbaum brukte en pikkolo på Brandenburg 2, men forsøkte å skjule det og ble av enkelt derfor oppfattet som en "jukser".
La oss se litt nærmere på historien om Penny Lane. Som vi vil se, huskes tingene litt forskjellig :
Data om opptaket:
Årstall: 17. januar 1967
Sted: Abbey Road Studio 2.
Tid: 7.00pm-12.30am.
Opptak: Penny Lane (overdub over opptak
9).
Mono miksing: Penny Lane (remiks 9-11,
fra opptak 9).
Tape kopiering: Penny Lane (av remiks
mono 11).
Produsent: George Martin
Lydingeniører: Geoff Emerick og
Phil McDonald (2. ingeniør)
Innspilling av Bb-pikkolo trompet solo
for Penny Lane: David Mason.
David Mason forteller.
(Fra boka: The Beatles Recording Sessions)
(side 93) "Penny Lane trengte fortsatt
en avsluttende "touch". Paul McCartney skjønte hva det var, da han
onsdag kveld 11. januar satt hjemme og så på den andre av en
fem-delt, BBC 2 TV-serie kalt 'Masterworks'."
"Han så meg spille Bach's Brandenburg konsert nummer 2 i F dur med English Chamber Orchestra fra Guildford Cathedral," husker David Mason, som ble rekruttert til Beatles sesjonen . . ." "Neste morgen fikk jeg en telefon og noen dager senere dro jeg bort til studioet. Jeg tok med ni trompeter og vi forsøkte forskjellige ting, gjennom en elimineringsprosess endte vi opp med Bb-pikkolo trompeten." "Vi brukte 3 timer på å jobbe det fram," sier Mason. "Paul sang stemmene han ønsket, George Martin skrev dem ut, jeg forsøkte dem. Men selve opptaket ble gjort ganske raskt. Det var "jolly" høye noter, ganske krevende, men mens tapen rullet gjorde vi to opptak som overdub på toppen av den eksisterende sangen. Jeg leste i bøker at trompetlyden senere ble speedet opp men det er ikke riktig for jeg kan fortsatt spille de samme tonene på instrumentet mitt sammen med innspillingen."
"Jeg var i New Philharmonia den gang, nå kjent ganske enkelt som Philharmonia, og jeg er fortsatt der. Jeg har tilbrakt hele livet med å spille med topp orkester, alikevel er jeg mest kjent for å spille på 'Penny Lane'!"
Fra "All You Need is Ears" av George
Martin.
(side 201)
"Etter den ["When I'm 64"] fulgte "Penny
Lane", som begynte sitt liv som en ganske enkel sang. Men Paul fant ut
at han ønsket en spesiell sound på den, og en dag, etter at
han hadde vært på en konsert med Bach's Brandenburg konserter,
sa han, 'Det er en fyr med der som spiller fantastisk høydetrompet.'
'Ja,' sa jeg, 'pikkolo trompet, Bach trompet. Hvorfor?'
Det er en fantastisk sound. Hvorfor kan ikke vi bruke det?'
'Klart vi kan,' sa jeg, og med det ba han meg organisere det hele. Den vanlige trompeten er i Bb. Med det er også en D-trompet, som er den som Bach brukte mest, og F trompet. I dette tilfelle, bestemte jeg at jeg ville bruke en Bb pikkolo trompet, en oktav over den vanlige. Til å spille engasjerte jeg David Mason, som var medlem av London Symphony Orchestra. Det var en vanskelig innspillingssesjon, av to grunner. Først fordi den lille trompet er en djevel å spille rent på, fordi den ikke er helt i stemming med seg selv, slik at for å få til de reneste tonene må utøveren 'leppe' hver enkelt av dem.
For det andre hadde vi ikke noe musikk klar. Vi visste bare at vi ønsket litt "blåser-innlegg". Vi hadde hatt erfaring med profesjonelle musikere som sa : 'Hvis Beatles var virkelige musikere, ville de vite hva de ville ha oss til å spille før vi kom til studioet.' Heldigvis var ikke David Mason slik i det hele tatt. På den tiden var Beatles veldig stor i nyhetsbildet, og jeg tror han var fengslet av å få spille med på en av deres innspillinger, uavhengig av å bli godt betalt for det. Ettersom vi kom til hver lille seksjon hvor vi ønsket denne sound'en, ville Paul tenke ut notene han ønsket, og jeg ville skrive dem ned for David. Resultatet var unikt, noe som aldri før hadde vært gjort i rock-musikk, og det ga 'Penny Lane' en meget distinkt karakter."
Arrangering og komponistrelasjonen:
(George Martin kommer tilbake til Penny
Lane på side 259 når han snakker om forholdet mellom
Paul og seg selv:)
"For å hoppe tilbake til et eksempel
- bruken av pikkolo trompet på 'Penny Lane': det er sant at jeg arrangerte
det, men like sant at Paul tenkte ut notene. Hvis jeg hadde blitt
overlatt til meg selv, tror jeg helt ærlig ikke jeg hadde klart
å skrive slike gode noter til David Mason."