Embouchuren er den mekanismen som produserer lyden når lufta passerer leppene. Leppene bør være våte, ellers vil luftstrømmen skille dem og det vil ikke bli lyd. Denne fuktigheten skaper en overflate spenning, som letter leppenes summing. Lufta blåses gjennom leppeåpningen (aperture). Jo høyere eller svakere du spiller, jo mindre vil leppeåpningen bli. Dess lavere eller sterkere du spiller, dess større vil leppeåpningen bli. Høye toner trenger mye leppekompresjon og støtte fra abdomen, ikke munnstykke-press. Leppekompresjon er noe som alle lærere forteller om. Deres råd er, stram opp for å spille i høyden. De forteller deg ikke at denne kompresjon er leppe mot leppe, som når du klemmer tommel og pekefinger sammen for å gripe etter noe. Det er dette leppetrykk du trenger for å motstå luftstrømmen og "fly høyt" oppe i stratosfæren. Overdreven munnstykke press mot leppene vil skille leppene ved at de skyves fra hverandre. Dette minsker omfanget ditt og forårsaker en dårlig, tynn tone, overdreven treg teknikk, forkortet utholdenhet og en kort karriere.
Å praktisere med en våt embouchure hjelper til å kurere problemer med munnstykke-plassering. Munnstykket vil gli litt. Hvis du juster og justerer, eller skrur det inn før du spiller, start med å spille på meget våte lepper. Sett munnstykket rett på leppen, ikke skru leppene inn i koppen. Jeg liker ikke selv å spille på en våt embouchure, men jeg har gjort det for å bli kvitt problemer med plassering. Du bør også gjøre det.
Når du spiller på hornet ditt vil du ha en naturlig tendens til enten å blåse luftstrømmen opp mot nesen din, eller ned mot haka. Denne tendensen er basert på dine fysiske særtrekk, som formasjonen av tennene. Ikke forsøk å endre retningen på luftstrømmen din, det vil aldri virke bra. Du må lære deg å bruke det naturen har gitt deg.
"Oppstøms" utøvere har vanligvis en tendens til å smile eller tynne ut leppene. Du må vokte deg mot dette, da det vil hindre dine utholdenhet og tonekvalitet. Kjeven bør skyves ut og hornet pivot opp for å gå opp i registeret for 85% til 90% av oppstrøms utøverne. Mange oppstrøms musikere har en tendens til å knipe opp leppene og danne en rull under underleppa. Dette er naturlig for oppstrøms utøver. Oppstrøms utøvere bruker ofte å ha en lysere tone enn nedstrøms utøvere og omfanget deres er lettere å få fram, men ikke høyere omfang. En oppstrøms utøver trenger å se på munnstykkeform og ha større schallstykke får få en mørkere klang.
Nedstrøms utøvere har en tendens til å stole på munnstykkepress for å spille høyt. Dette er akkurat det motsatte av hva de bør gjøre. Dette presset vil forårsake leppespenning og kreve mer og mer luft. Det kan og forårsake flere typer skader. Nedstrøms utøvere bør dreie schallstykket ned når de går opp i registeret. Ikke alle trenger det. Denne dreining nedover vil hjelpe til å motstå press på overleppa. Å motstå presset vil gjør at du kan "fly høyt". Du må motstå tendensen til å lage for mye trutmunn. Nedstrøms utøvere har vanligvis en mørkere klang og bør vurdere å se på dobbel-kopp, eller grunne munnstykker til høydespill.
Embouchurene kan deles i tre hovedgrupper, smil, trutmunn (pucker), og trutmunn-smil (puckered smile).
Smilesystemet har så mange ulemper og så få lærere, at det forhåpentligvis snart vil forsvinne. Det har en tynn klang, redusert rekkevidde, liten utholdenhet og muligheten for alvorlige leppeskader.
Trutmunn embouchuren gir større rekkevidde og utholdenhet enn smilesystemet, men det har også gått litt av moten. Louis Maggio er den siste gjenværende talsmann for trutmunn embouchure.
Profesjonelle utøvere og instruktører bruker en kombinasjon kalt trutmunn-smil. Dette gir deg masse smidighet og jeg vil diskutere tre av disse systemene.
Det først av disse har blitt kjent som Farkas Embouchuren. Den er beskrevet i "The Art of Brass Playing". Den er lett å sette. Det er den måten du blåser på når du kjøler suppe, eller plystrer. I dette systemet "peker" du med haka. Denne hakebevegelsen hjelper deg til hindre at leppene tynnes ut. Den visuelle tegnet her er at huden mellom underleppa og haka vil være stam. Det vil ikke bli noen luftlommer. Munnstykkets plassering vil ha ½ over- og ½ under-, eller 1/3 over- og 2/3 underleppe. Dine lepper vil ikke overlappe hverandre, og de vil ikke rulle inn eller ut. Munnvikene skal være faste. Hornet vil holdes i en vinkel nedover for å la luftstrømmen gå rett inn i munnstykket. Fukt utsiden av leppene, form så embouchuren og plasser munnstykke lett på den.
Det må være en åpning på omtrent en halv tomme mellom tennene dine slik at luft flyter fritt. Dette er embouchuren som 90% av lærerne underviser og 90% utøverne lærer. Tonen er god, og det er fleksibiliteten, men ikke utholdenheten. Når det gjelder omfanget kan de fleste nå en høy D eller E med øvelse. Denne embouchuren bruker en velvet tunge og pivot. Han sa at en leppe som overlapper gir god klang.
Costello-Stevens Embouchuren brukes av mange høydeartister. Den ble først brukt i 20-årene og forsvant deretter i cirka 40 år. Den bruker en lett innrulling av begge leppene og berører jevnt hele veien rundt. Den bruker også 50% overleppe og 50% underleppe i munnstykket. Tenner vil være med en halv tommes åpning og kjeven skjøvet framover slik at tennene er jevn stilte. Dette vil gi deg en jevnstilt, eller litt forhøyet hornvinkel. Det er lite munnstykkepress. For å trene på dette holder du hornet ved å legge det på siden i håndflata. Ikke grip det. Plasser leppene på munnstykket og spill. I førstningen vil du ikke få til noe, men etterhvert vil du få det til slik at du i det minste kan spille en høy C med denne øvelsen. Det er noen lærere som forteller studentene at de bør låse albuene med munnstykket 1 til 2 tommer fra munnen og så forsøke la hodet jakte på munnstykket. Ved å gjøre dette er det ikke mulig å bruke mye press. Du må bruke side-leppekompresjon for å spill i dit høyere register. Slapp av munnen og motstå presset. La lufta gjøre alt arbeidet. Ikke bare kan det, men det vil legge en oktav til rekkevidden din. I det overleppa trykker ned og underleppa tykker opp kan du få en rull av hud under den nedre leppa. I dette system det er normalt. Denne embouchuren bruker en buet tunge og dreining. Med denne embouchuren dreier folk i ulik retning. Det er basert på hvor mye forover du skyver haka di og hvilken vei luftstrømmen din går. Forsøk begge veier. Det er lett å finne ut om dreiningen hvis den går ned, er rett eller ikke. Spill en lav G, drei schallstykket opp og så ned. En vei vil klinge fritt og klart og den andre vil bli heller dårlig.
Super Chops systemet blir undervist av Jerome Callet og det finnes ei bok med det navnet. I Super Chops er dreiningen (pivot) mye mer aggressiv. Der skyves leppene over overtennene og tvinger luftstømmen å følge dette. Underleppa rulles lett over undertennene og overleppa overlapper lett denne. Hans leppekompresjon er fra all kantene inn mot senter. Dette er den eneste stilen som krever at du ikke buer opp tunga. Callet sier at det hindrer svelget for mye. Han anbefaler og at du bruker tungeansats mellom tennene. Når du går opp mellom den sterke dreiningen og leppekompresjonen vil du få en rull mellom underleppa og haka. Jeg spiller ikke høyere på denne embouchuren enn jeg gjør på Stevens Embouchuren. Det var vanskelig for meg å lære å skyve leppene over gapet mellom tennene og over overtenner mine samtidig som jeg spiller.
Både Stevens og Super Chops embouchurene drar munnvikene innover mot munnens senter, ruller leppene lett inn, og plasserer så munnstykket.
Nedenfor er likhetene og forskjellene mellom Stevens og Super Chops embouchuren. Stevens er vist med 'a' og Super Chops med 'b'.
Hvis du ikke får lyd i det øvre registeret ditt er det i ni av ti ganger fordi leppene dine er for spente. Slapp av og la lufta gjøre jobben for deg. Hvis klangen din er tynn og veik bruker du for mye press.
For å få en lysere klang, rull inn leppen dine, eller rett luftstrømmen bak overtennene.
For å få en mørkere klang, rull leppene ut, eller rett luftstrømmen ned. For flat leppeåpning vil lage en blank, hard klang. Du vil ikke klare å spille svakt og vil ha luft på tonen.
Uansett hvilken embouchure du bruker, la lufta gjøre jobben, slapp av i munnen, reduser presset og bruk riktig utstyr. Hvis du ønsker en mørk klang, behøver du en dyp kopp og et vidt schallstykke. Husk at du som utøver vil komme til å spille flere lave A'er og G'er offentlig enn høye A'er eller G'er. Praktiser ditt lave register og få det til å lyde godt.
Den først referanse til "kjeven-forover-embouchuren", nå kjent som Stevens Systemet, var i ei bok av Cesare Bendinelli kalt "The Entire Art of Trumpet Playing" og skrevet i 1614. Den neste var i "The Trumpeters' and Kettledrummers' Art" av J. E. Altenburg skrevet i 1795. Av 42 bøker om embouchurer, er det kun en fra 1920 tallet, som underviser i smile systemet. En underviser Maggios Pucker System, tre underviste å overlappe leppene hele tiden, og en likte begge, overlappende lepper og smil. Den er "The Art of Brass Playing". Mr. Farkas nevner at dette vil føre til minsket utholdenhet, så du bør ikke smile, men han likte klangen. Tretti-seks bøker underviste i Stevens Systemet, selv om de ikke gjorde det ved det navnet. Dr. Stevens' feil var å demonstrere at du ikke behøver munnstykkepress for å spille i høyden. Jeg leste om den samme demonstrasjonen i Rafael Mendez's bok. Mendez ble ikke kritisert fordi han var en "legitim" utøver, og Stevens ble kritisert fordi han var en høydeartist.. Det er denne "snobbe-faktor" som har gjort en hornbok skrevet av en hornutøver til det mest underviste system i høgskolene. Men proffene bruker ikke det systemet. Studer dem når de spiller. Jeg har gjort det. Fra hundrevis av artikler, var den eneste som anbefalte Farkas systemet den som han selv hadde skrevet. Han var en horninstruktør. Farkas hadde aldri ment at boka hans skulle bli "trompetbibelen" for det tjuende århundre.
En siste kommentar om embouchure. Husk de viktigste punktene er: adskilte tenner, hode opp, åpent svelg, si konsonanten M for å sette munnstillingen, pust inn og blås. Noen få har problem med å gå fra lav til høyt register. De har en tendens til sette embouchuren på nytt på hver pust. Dette er fordi de plasserer munnstykket på slappe lepper og ikke er klar til å spille med leppene. Jacoby instruerte alltid sine studenter til å sette embouchuren for en G på toppen av notesystemet, før munnstykket ble satt på leppene. Der fra kan du slappe av to oktaver ned, eller stramme lett for de øvre oktavene. Denne teknikken eliminere også mesteparten av lepperullingen, både inn og ut. H. L. Clarke og Rafael Mendez delte Jacoby's synspunkt.
(oversatt til norsk av O.J -1998 fra boka "The Nononsense Trumpet from A to Z" av Clint "Pops" McLaughlin, med forfatterens tillatelse)