Endelig ei bok om "Brownie"!
Larue Brown Watson, Clifford's enke, skrev ei bok kalt Brownie's Eyes, men den ble aldri trykket. Alle vi som har ønsket å få vite mer om denne utrolige utøveren har kun hatt sparsomme opplysninger om ham fra oppslagsverk for jazz, tekster fra album etcl. Men nå, takket være Nick Catalano kan vi endelig forstå litt mer om hvordan Clifford utviklet sine store improvisatoriske evner og sitt nydelige trompetspill.
I et intervju nylig ble Catalano spurt: Hvorfor skrive en bok om Clifford Brown?
Enkelt svar. Jeg spilte med Clifford for ca. førti år siden. Jeg var på samme scene som han noen ganger. Han er den største musiker jeg personlig har kommet i kontakt med i alle mine år som jazzskribent, produsent, musiker og lærer. Og det faktum at ingen biografi hadde blitt laget forbauset meg. Så kom Oxford University Press til meg og sa, "Vil du gjøre det?" - de hadde lest mine ting her i New York og jeg svarte, "Det ville glede meg å lage en biografi om Clifford Brown."
Boka er inndelt i 12 kapitler fulgt av en epilog, noter, en diskografi og en indeks. Den er basert på utførlige intervju med Clifford Brown's familie, venner, og medspillende jazzmusikere. Catalano startet prosjektet i 1995 og arbeidet i nesten 5 år med det. Heldigvis var musikere, lærere og noen av hans brødre og søstre fortsatt i live selv 40 år etter Cliffords død.
Flere av "Brownie's" innspillinger har blitt gjennutgitt på CD. Kombinasjonen av å lese om han og lytte til han er utmerket. Som for eksempel å lytte til Clifford når han spiller "Stardust" med strykere og samtidig lese om hvordan han gjorde sterkt inntrykk på tilhørerne da han spilte den låten 15 år gammel (se side 19) - det er hans veileder og lærer, Boysie Lowery, som minnes dette.
Omgivelsen spilte en vesentlig rolle i
utviklingen av artisten Clifford Brown. Hans fars rolle som musikkelsker,
det trygge livet i hjembyen WiIlmington og hans veileder Robert "Boysie"
Lowery - med sitt system "the classes" var avgjørende. Clifford
Brown var elev i ungdommskolen (junior high school) ved Howard High da
han startet hos Lowery. "Jeg startet han ikke i i bøker"
sa Lowery,
"Jeg underviste han i å høre."
Lowery oppmuntret også sine elever
til å gjøre opptak av sine øvelser. I 1940 fantes trådspole-opptakere
og Clifford Brown ble en av de første jazzmusikere som brukte et
slik hjelpemiddel.
Hvis Lowery hjalp Clifford med hans improvisatoriske utvikling, fikk han hjelp med trompetferdighet fra Harry Andrews som var korpsleder ved Howard High. "Jeg startet han [Brown] i Prescott systemet, som er basert på Arban's metode" sa Andrews. "Jeg introduserte ham også for non-pressure systemet. Han hadde vent seg til å bruke mye press når ha satte munnstykket mot leppene."
Et interessant poeng som boka viser er
at det første land utenfor USA hvor Clifford spilte var i Norge.
6. september 1953 satt han i trompetrekka i storbandet til Lionel Hampton.
Bandet ga to konserter i Colosseum kino. Anmelderen i Dagbladet sa følgende
om konserten:
"At benker og gulv holdt under denne
konserten må vel nærmest karakteriseres som et under".
Jeg tror nok at de som spiller trompet ville likt å høre mer om Cliffords trompetbakgrunn. Catalano er treblåser, men hvis han og forlaget hadde konsultert en trompeter kunne de sikkert gjort mer ut av dette emnet. Små feil som å kalle Arban for S.J. Arban (istedet for J.B. Arban) og si at Maynard Ferguson var kongen av høy C (en trompeter ville kalt det "dobbel høy C") ville ikke sluppet igjennom.
Men, alt i alt et utmerket arbeid av Nick Catalano.
Anbefales!