The Brass Tactics Companion
Chase Sanborn, 1999, www.brasstactics.net
 Flere råd fra virkeligheten.

 
“Det viktigste element i din endelige suksess eller fiasko som messingutøver er kvaliteten på den tiden du tilbringer i øvingsrommet. Det er viktigere enn talent, og viktigere enn hvem du studerer med. Du bør hele tiden revurdere dine øvingsvaner og sørge for at du lærer noe og utvikler deg hver gang du øver.”

Dette sitat  fra Brass Tactics Companion setter “dagsorden”. Denne nye boka er en oppfølger til Chase Sanborn’s Brass Tactics.  I Schallstykket, nr. 3 1997, hadde vi et intervju med Chase om den første boka hans.
I denne nye dukker han dypere ned i tema som hvordan man setter opp en god øvingsrutine. I den første boka delte han øvingen inn i  6 deler. Nå har han redusert det til 4. Del 1 er Oppvarming, del 2 Klang produksjon med mange underpunkter, del 3 er Teknikk/Klassisk og del 4 er Jazz.

Mange metodebøker har et ganske snevert perspektiv og noen krever at du kun skal arbeide med den metoden for en lengre periode. En går så langt  som å kreve at du skal spille skala, brutte akkorder og pedaltoneøvelser i 37 uker (annen hver dag) og mener at du ikke skal spille noe annet.

Chase Sanborn er langt fra slike holdninger. Han gir råd fra virkeligheten. Som en aktiv  (klassisk og jazz) musiker og  lærer, baserer han sitt arbeid på alle andre gode bøker og annen informasjon han kan finne. Den nye boka viser at har funnet mange nye ting i de to tre årene siden han skrev Brass Tactics. Dette gjøre begge bøkene hans til utmerkede referanser for andre kilder og annet materiale.

Men han gir ikke bare referanser. Fra Clarke’s Technical Studies og Arban’s Cornet Method viser han med eksempler hvordan man kan få  mer ut disse velkjente og gode bøkene.
Et eksempel, Clarke: Study # 2
“Denne øvelsen er uten tvil  den mest berømte trompe øvelse i verden. På tross av at den er et enkelt  mønster brukt på en durskala, har jeg sett studenter spille denne øvelsen i årevis, uten å kunne spille den uten å se på notene.” sier han.
Deretter viser han hvordan man kan forstå  eller “dekomponere” dette mønster. Han  gir også eksempler på variasjoner av mønsteret – å spille det i andre tonearter som moll, lydisk-, forminsket og  heletoneskala.

Boka inneholder også mange andre typer informasjon, alt for mange til å nevne i et kort referat. Her er noen eksempler: Lead Trumpet, Section Trumpet, Microphones / Monitors, Auditions, Lip Care, Slides, Groove-Time etc.


Personlig ville jeg foretrukket å ha alle øvelsene i en egen bok. Å dra begge disse store bøkene med seg (selv med en stor gig-bag) kan bli tungt. Ei bok med kun musikk – kanskje en ide for et nytt prosjekt?

O.J. 1999