Et cyber-intervju med Nick Drozdoff


Nick Drozdoff arbeider som fysikklærer ved New Trier videregående skole. Tidligere i karrieren jobbet han som forsker, bl.a. for McDonnell Douglas og Motorola. Ved siden av hans akademiske liv, har Drozdoff hatt stor suksess som trompetist, både som freelance musiker og medlem av Maynard Fergusons orkester.
Nick Drozdoff har skrevet artikler om trompetspill som er publisert i «the Instrumentalist» og «Windplayer». For øyeblikket arbeider han med en bok som vil bli utgitt neste sommer.
I tillegg til trompet, spiller Drozdoff nesten alle andre mulige tenkbare messinginstrumenter.

Jeg var så heldig å få et «cyber-intervju» med Nick :

Du spiller mange forskjellige instrumenter. Har det hjulpet trompetspillet ditt?
Hvordan kom du på tanken å spille noe annet enn trompet?


Til å begynne med var det svært vanskelig å bytte instrument i løpet av en øvingsøkt, og å gjøre det på jobb kom ikke på tale. Men når jeg til slutt begynte å jobbe seriøst med å doble, fant jeg ut at det var mulig å bytte instrument og at det faktisk forbedret trompetspillet mitt.

Jeg oppdaget at jeg konsentrerte meg om å bruke embouchuren på ulik måte for hvert instrument. Dette hjalp trompetspillet mitt ved at jeg tilsynelatende utviklet ulike prosedyrer ved spill av ulike instrumenter. Sagt på en annen måte, hjernen lærer å kjenne hvert instruments følsomme områder.

Grunnen til at jeg begynte med dette var i all hovedsak økonomisk motivert. Jeg ønsket å spille og lage plater med blåsere, men jeg hadde rett og slett ikke økonomi til å leie inn musikere. En innskytelse var at det kanskje var en god ide å spille alle stemmene selv. Etter jeg begynte med dette, ble jeg hektet på å spille andre instrumenter.

Fører dobling til en løsere ambis slik at trompetspill blir lettere? Eller er det andre muskelgrupper som får kjørt seg?

Jeg er først og fremst trompetist. Mine meninger om dette er kanskje ganske annerledes enn de som spiller grovmessing profesjonelt.

Jeg føler at jeg bruker de samme musklene uavhengig av instrument, men det er små forskjeller. Generelt tror jeg at det er «corner»-musklene som styrer leppenes åpning. De store instrumentene krever en større og løsere embouchure, rett og slett på grunn av lavere toner.

Den største utfordringen var å regulere luftstrømmen ved spill av grovmessing. På trompet begrenses luftstrømmen i stor grad av en liten åpning. Til sammenlikning er det svært liten motstand når man spiller tuba. Når jeg arbeidet med mitt lille innspillingsprosjekt var tuba det instrumentet jeg måtte jobbe mest med. Spesielt når jeg spilte inn Del Staiger's «Carnival of Venice» var dette en utfordring. Rubatodelene og kadensene førte til mye bytting av instrumenter. Tuba-stemmen var vanskeligst, kornett-stemmen var ikke noe problem.

Du har kommet langt i din trompetkarriere. Hva er hemmeligheten?

Når jeg begynte som freelancer i Chicago, fant jeg ut at for å få jobber, måtte jeg gå frem som en bruktbilselger. Jeg la bevisst ned mye arbeid i dette. Jeg kjøpte bøker om markedsføring og studerte dem nøye, laget demo taper, prospekter, sendte brev, ringte rundt, osv. En del av mine trompet-venner mislikte dette. De følte at mine metoder var for voldsomme. Det var bare et problem :

Det virket.

Jeg var også veldig forsiktig med å støte noen. Jeg stjal aldri jobber fra noen. Fremgangsmåten var at en mulig arbeidsgiver fikk et tilbud om at hvis han ønsket mine tjenester, var jeg tilgjengelig. Dette virker som den eneste fornuftige måten å gjøre det på, og det har blitt et av mine viktigste prinsipper.

Hvis du tror at hemmeligheten er ØVE, ØVE, da tar du feil! Hvis det var øvingen jeg markedsførte og møtte opp på en jobb ute av stand til å spille, ville jeg ikke vært lenge i bransjen. Øving er selvfølgelig viktig. Men øving alene fører ikke i at telefonen ringer.

Jeg har skrevet mer om musikkbransjen i noen gamle artikler jeg forfattet for «the Instrumentalist» og «Windplayer».

Det er en siste viktig NØKKEL til suksess som messingblåser som kan oppsummeres i ett ord : HÅRDNAKKETHET. Du må aldri gi opp!

Ved siden av spillingen er du fysikklærer. Er det vanskelig å kombinere to yrker?

Ikke i det hele tatt, men du skal vite at jeg valgte å undervise på et lavere nivå, slik at jeg ikke blir belastet med presset for å publisere, slik universitetslærere blir. Somrene er dedikert til spillejobber og konserter. Jeg jobber i en skole i en forstand nord for Chicago (New Trier High School) som gir meg den friheten jeg trenger slik at jeg kan utvikle min musikalske karriere. De støtter meg og oppmuntrer til det.

Har din akademiske bakgrunn hjulpet ditt trompetspill?

Ved å se tilbake på mitt vitenskapelige arbeid utført tyve år tilbake, har det hjulpet meg på en måte jeg ikke har kunnet forestille meg. Jeg spiller f.eks. mye bedre nå en den tiden jeg turnerte med Maynard. Mer interessant er det at jeg hver eneste dag merker fremgang. Det finnes ingen begrensninger!


Det som er virkelig fantastisk er at ENHVER kan gjøre det hvis de virkelig bestemmer seg for det.

Hvorfor valgte du som du gjorde? Hva driver deg, lidenskap, berømmelse eller penger?

Ordet berømmelse gjør meg smigret. Jeg har ikke tenkt på mulighetene til å bli berømt, selv om jeg er anerkjent i freelance-miljøet i Chicago. Jeg er bare en av mange hardt arbeidende trompetister som elsker musikk (det er så mange av oss! TPIN har virkelig imponert meg med alle vidunderlige opplysninger og email kontakter.)

Det som driver meg er helt enkelt lidenskap. Jeg elsker musikk. Jeg elsker trompet og slik det føles når jeg spiller. Jeg vil svært gjerne dele det med alle som kan tenke seg å høre på. Men behovet for å brødfø familien krever at jeg må tjene penger på å spille, det er en nødvendighet.

Jeg arbeidet 13 år som kontraktør i Chicago-området. Dessverre førte dette til færre jobber for min egen del. Det jeg virkelig ønsket var å spille trompet, ikke reservering av band til fester. Jeg la ned firmaet for å fortsette som freelance musiker, noe som var vanskelig fordi musikerne mine var dyktige folk og gode venner. Før jeg fikk barn gikk det bra å være fattig, men det hadde ikke vært mulig nå. Jeg trengte en fast jobb. Men det måtte være noe med mening i. Å bli lærer var et naturlig valg.

Jeg bestemte meg for å undervise i fysikk grunnet min bakgrunn som ingeniør i elektronikk. I mange år hadde jeg privatelever på trompet, og jeg visste at korpsdirigent ville jeg ikke bli. Jeg følte at tålmodigheten min ikke ville strekke til. Ved å undervise i fysikk har dette gitt meg muligheten til å vise unge mennesker hvor glupe de egentlig er. Det er virkelig en fryd.

Når du øver, har du en fast plan for hva du skal øve på hver dag? Eller øver du på problemer som måtte dukke opp?

Jeg har alltid et mål for hver gang jeg øver. Når jeg spiller flere instrumenter, er målet mitt å beherske instrumentene mentalt slik at jeg kan spille hvert instrument flytende fra topp til bunn. Når jeg jobber med øvelsene vist i «embouchure tips»-kapittelet på min personlige hjemmeside, er målet å utvikle «driveren» til mine instrumenter. Når jeg jobber med «Richi Corpolongo»-øvelsene er det jazz-teknikken jeg ønsker å forbedre. Osv...

Jeg prøver å bruke noe tid til å spille, rett og slett for å ha det morro. Det er som regel i sommerferien at jeg har muligheten til det. I skoleåret har jeg mye mindre tid til å øve, og da er det viktigere å bruke tiden mer effektivt.

Når du underviser elever, hva er de mest vanlige problemene?

Det vanligste problemet er at mange studenter har en tendens til å låse embouchuren i åpen stilling hele tiden. De har problemer med å forstå at ting må bevege seg avhengig av registeret man spiller i.

Mange tror også at de store munnstykkene er best, dette til tross for at hver enkelt må finne ut hva som fungerer for en selv og som også er avhengig av musikken man spiller.

Foruten disse problemene hadde hver enkelt student sine egne svakheter. Det er det som er utfordringen ved å være instrumentallærer. Man må være ekstremt fleksibel.

Hva synes du om Cyberspace. Har det noe å tilby en trompetspiller?

Jeg tror cyberspace har mye å gi de obskure musikere, spesielt en slik som meg. Jeg føler jeg har mye å bidra med, men det er ikke så lett å få til. Cyberspace kan kanskje hjelpe meg med det. Dessuten håper jeg at jeg kan selge litt av mine CDer via internett, det er ikke så lett å få til andre steder.

Du har en interessant hjemmeside med mange tips til oss trompetere, og snart kommer det ut en bok?

Dessverre fikk jeg ikke tid til å bli ferdig i år. Men neste sommer vil den være ferdig. Jeg håper å kunne markedsføre den via internett.

Nick Drozdoff har en web-side med addresse : http://www.geocities.com/Vienna/3941/
Han har også en kommersiell web-side der han selger CDer hvor han spiller alle messinginstrumenter selv : http://www.geocities.com/Vienna/Strasse/3698/

Nick Drozdoff kan kontaktes via e-mail : ndrozdof@interaccess.com

Rune