Kanskje vi kan starte med din musikalske bakgrunn?
Min musikalske trening startet i New York med Myer Savits (Broadway og frilanse), Isadore Blank (Prinsipal Metropolitan Opera) og Carmine Fornorato (NY Philharmonic). Jeg forlot New York da jeg fikk fullt skolestipend til Yankton Conservatory og en stilling i Sioux City Symphony. Jeg studert ved konservatoriet med Fredrick Kaufman. Da jeg kom tilbake til New York igjen, vant jeg en posisjon ved National Orchestra Association of New York. Jeg begynte så å undervise musikk i gymnaset og fortsatte studier ved Montclair State University hvor jeg tok hovedfag i musikkterapi og arbeidet som musikkterapeut ved Overlook State Hospital. I denne perioden starterte jeg også min egen musikkskole, “Star Music”.

Etter min klassiske musikkutdanning begynte jeg som frilanstrompeter og spillte med grupper som Tito Puente, The O.J.’s, The Glenn Miller Orchestra og mange andre grupper i New York området. Jeg begynte å studere med  Jerome i 1973 og hans teknikk hjalp meg til å utvikle lead-trompet registeret. Så tok jeg 12 år pause fra musikkindustrien for å forfølge andre interesser. I 1993 begynte jeg å spille igjen og fortsatte å studere med Jerome.

Hvordan "fant" du ditt instrument, naturtrompeten?
I 1997 fulgte jeg med Jerome til Sverige til en I.T.G. konferanse. Der hadde jeg den store gleden av å møte Friedemann Immer, som etter min mening er den fineste barokkrompeter i verden. Mitt hovedfokus var å spille barokk musikk på en pikkolotrompet. Etter at Friedemann hørte meg spille pikkolo inviterte han meg til å studere hos ham ved hans mesterklasse i Tyskland. I løpet av den klassen introduserte han meg for barokktrompeten. Jeg var litt nølende siden jeg ikke kjente noe særlig til instrumentet. Friedemann sa, “Prøv den, jeg tror du vil gjøre det bra”. Han ga meg sitt horn og jeg spilte en 2-oktave arpeggio til høy C og ned i den harmoniske seriene til hornet og Friedemann utbrøt, “Du er et naturtalent”, og jeg svarte “Jeg, naturtalent, på naturtrompet ?" Vi lo godt begge to. På avsluttningen av mesterklassen ga Friedemann meg en barokktrompet som jeg skulle ta med tilbake til statene. Han ville se om min interesse varte ved. Resten er historie, jeg var hektet.

Jerome hadde ganske lenge hatt planer om å skrive en ny bok. Etter å ha tegnet sidesnitt av embouchuren på frihånd i mange år og skrevet forklaringer på tungeposisjon i forhold til tennene og leppene, innså han at han hadde funnet hemmeligheten til de store artistene. Undertittelen, “Secrets of the Tongue Controlled Embouchure”  (hemmeligheteten med den tungekontrollerte embouchure) kom til meg mens jeg ventet på en flyplass i Tyskland og leste igjennom utkastet. Jeg skjønte at tungen kontrollerer hele embouchuren.

Hvorfor passer "tungekontrollert embouchure" så utmerket til spill på barokktrompet?
Som du sikkert vet, har ikke natur- eller barokktrompeten den luksusen som ventiler er. Hver note må fokuseres og sentreres for å spille instrumentet. Jeg har hørt mange gode pikkolotrompetere mislykkes når de forsøkte å spille barokktrompet.

Når du begynner å spille barikktrompet for første gang innser du med en gang at embouchuren din er den totale mekanismen.  “Tungekontrollert embouchure” vil hjelpe deg å utvikle tunge- og leppemuskler som behøves, ikke bare for å spille barokktrompet, det kan brukes på alle messinginstrument.

I barokken var trompetere medlemmer av laug og holdt ferdighetene sine hemmelige. Vi vet ikke hvilken teknikk trompeterne i Leipzig og Dresden brukte når de spilte clarino partier. Når vi ser på musikken som Bach skrev for trompet, skjønner vi at Gottfried Reiche og andre må ha hatt en meget effektiv embouchure. Hva tror du?
Helt ærlig tror jeg at de fremste utøverne i barokkepoken måtte bruke tunga til å kontrollere alle tonene. Vi vil aldri vite dette sikkert, men hvis jeg kan spille alle trompetstemmene som Bach skrev på barokktrompeten med tunga mi i denne framoverstilte posisjonen slik Jerome Callet beskriver det - hvilken logisk konklusjon kommer vi til da? Å tro at et geni som Bach ville ha akseptert en spredd og ustemt tone fra en trompeter er latterlig. Hvis du ser på malerier fra den perioden, viser det trompetere med oppblåste kinn. Hvis du ser på fotografier av store trompetere i moderne tid, vil du legge merke til at de spiller med en embouchure som er lett oppblåst på grunn av tunga.

Kunne du peke på noen viktige ting i forbindelse med de grunnleggende treningsmetodene for naturtrompet?
Oppvarming er opplagt en viktig del av messingspill og hvor lang tid man trenger er litt forskjellig. Jeg anbefaler på det sterkeste at du starter oppvarmingen på den laveste tonen med klar ansats og bruker legato opp til den høyeste tone og ned igjen. Evnen til å spille i stilen fra perioden krever teknikken ulik-tungeansats og dette bør jevnlig praktiseres. Sett-tunge-øvelsene er uvurderlige hvis du vil spille musikk fra barokkepoken.

Underviser du i denne nye metoden?
Ja, og jeg har gjort det i flere år. Jeg har oppnådd veldig gode resultater både med nybegynnere og med professjonelle.

Du har en barokk trio som heter Buccina Cantorum, fortell litt om det!
Navnet “Buccina Cantorum”  betyr, direkte oversatt fra latin, å ”synge med trompeten”. Gruppen består av cembalo, mezzo-sopran/konta-alt og barokktrompet. Hvert medlem er en virtuos på sitt felt. Vi har opptrått sammen i tre år og har viet oss til oppførelsesstil og teknikk fra barokkperioden. Vår nye  CD “Music of the Italian Baroque” er nettopp kommet ut. På våre konserter gir vi også en demonstrasjon av naturtrompet, barokktrompet og trekktrompet. Vi gir også en kort innføring i de musikalske former og forteller om komponisten.

Hvilke framtidsplaner har du?
Mine planer framover er å utdanne den messing-spillende verden til fordelene ved “tungekontrollert embouchure”, gjennom private leksjoner, klinikker og konserter. Jeg planlegger å bygge et konservatorie i min hjemby og invitere utøvere fra hele verden på besøk, for å spille og lære.