Embouchure: Aktiva og passiva - et intervju med Armando Ghitalla

ved Jean K. Moorehead

J.M.: Hva ser du etter i en students embouchure?

A.G.: En embouchure må levere tre ting: (1) utholdenhet, (2) omfang, og (3) produsere en vakker tone. Hvis noen av disse punktene er svake eller mangler, må det bli rettet på for å utvikle en fin utøver. God utholdenhet, omfang, og tone tilsvarer en embouchure med potensial. Det er ikke så mye hva den ser ut som, som hva den produserer. Ønsket og ansvaret for at dette utvikles må plasseres hos studenten.

J.M.: Hvordan hjelper du en nybegynner å utvikle dette?

A.G.: Første gangen en embouchure formes er det viktigste øyeblikket. Følgende steg i å starte en nybegynner er mye lettere for vedkommende hvis han aldri har forsøkt å spille. Uansett på hvilken måte den første lyden blir laget, blir det et ubevisst minnemønster som vil gjenta seg selv urokkelig selv mange år etter det første forsøket. Så, hvis det i det hele tatt er mulig, bør ikke studenten få lov å prøve og spille uten en lærers veiledning. Læreren kan innføre en "naturlig" og god embouchure. Jeg føler at det er veldig ignorant av lærere som gir den enkle oppskrift til nybegynnere, å plassere munnstykket "naturlig" eller "komfortabelt" uten mer detaljert instruksjon. En students sjanse til å få en god embouchure er helt klart mye mindre ved en slik instruksjon. Nå tilbake til spørsmålet hvordan du starter en nybegynner? Hvis du er en trompeter med en god embouchure, er et bilde verdt mer enn tusen ord. Du spille for studenten. Følgende steg er en hjelp for de som må undervise i trompet, men ikke selv er trompetere, og for å hjelpe en student til raskt å oppnå en god embouchure.

Utøveren arbeider så ned mot lav C etter de første tre eller fire dagene. Leppene vil rulle litt ut og finne en mer fleksibel innstilling etter hvert som utøveren utvider omfanget i begge retninger. Jeg har funnet denne begynnende innrullede innstilling så mye mer vellykket enn å starte med utrullede lepper som produser en lav C som den første note. Alt for mange omfangs- og utholdenhetsproblemer kommer fra denne utrullede begynnerleppen og utholdenhetsproblemer kommer også fra denne leppeposisjonen. Det er interessant å legge merke til at både horn- og tromboneembouchurer blir undervist med suksess fra en utrullet leppeposisjon.

J.M.: Når du bestemmer deg for å justere en students embouchure, kan du forklare hva du ser og hører som behøver en endring og hvorfor?

A.G.: Hvis utøveren arbeider hardt og seriøst med trompeten og det er en vedvarende mangel på enten omfang, utholdenhet, eller tone, og vi grundig har sjekket bruk av luft og støtte, tone vokaler, og arbeids-, trenings-, og øvelsesvaner, da ser jeg på embouchuren.

J.M.: Når du foretar endringer på embouchuren til en person, forandrer du vibrasjonspunktet og justerer hvor mye av leppa som er i munnstykket?

A.G.: For en større embouchureendring, ja. Men legg merke til at noen embouchurer bare trenger en liten fold av ekstra leppe, enten over eller under, inn i munnstykket for å øker omfang og/eller utholdenhet. Noen ganger vil et skifte av litt mer presse på underleppen gjøre underverk for utholdenhet. Noen ganger strekker utøveren overleppa inne i munnstykket når han setter embouchuren og mye bedre spill blir resultatet hvis denne strekking blir reversert. En større embouchure endring er mer drastisk og involverer den veldig vanskeligere jobb å flytte munnstykket på leppene og endre vibrasjonsområdet. Nittiåtte prosent av disse endringer er fordi innsideringens avtrykk av munnstykket er for langt ned på overleppen. Vibrasjonspunktet til en slik embouchure er det bløte, ekstremt lave parti av overleppen, som jeg mener gjør omfanget veldig vanskelig. Ved å ha mer leppe i munnstykket, og flittig arbeide med omfang og utholdenhet, blir det mulig, hvor det ikke var det med tidligere innstillinger.

J.M.: Hva er prosedyren for en slik endring?

A.G.: Prosedyren er veldig lik den for å starte en nybegynner. Det er den refleksbetingede leppeinnstilling fra den gamle embouchuren som må overvinnes og den nye innstilling gjort til en vane like sterk som den gamle. Vi må huske at trompeten har blitt satt mot leppene millioner av ganger over år og leppene har på refleks formet det som ble lært i starten. Før man gjennomgår prosedyrene igjen, er det veldig viktig før noen form for drastiske endringer, at læreren må ha en grundig diskusjon med studenten for å være sikker på at studenten forstår den risk og det arbeid som er involvert. Risken er at ikke all embouchure endring er vellykket. Studentens ønske om forbedring så vel som hans mentale og fysiske evner til å gjøre de nødvendige endringer er av aller størte viktighet. Læreren må vurdere disse egenskaper hos studenten, så ta avgjørelsen. Hvis en rimelig tvil finnes i studentens innstilling, er en endring definitivt ikke å anbefale. Så snart en avgjørelse er tatt om endring , legger jeg vekt på ikke å se seg tilbake (og opplagt ikke spille på det gamle sted), men heller kjøre på framover. Det er alltid en situasjon fylt med angst og begeistring for min egne del. Mens studenten og jeg snakker og kommer fram til en beslutning, får jeg studenten til å summe med leppene med leppene helt rullet in slik at ingen rød del av leppene vises. Noen uker med dette forbereder ikke bare studenten for den nye innstillingen men er en god indikator på studentens reflekser. Hvis han får til den nye posisjonen av leppesumming raskt og uten problem, er jeg alltid mer optimistisk med hensyn til resultatet. Jo mer problemer studenten erfarer, jo mer er jeg innstilt på ikke å gjøre endringene.

Så, over til prosedyren. En, "M" formes med leppene alene. For å sikre den største mulige suksess, er dette første steget vikitg. Utøveren vil ikke ende opp med å spille med leppene rullet in i så stor grad, men denne over-rulling av "M" settingen bidrar veldig til senere fleksibilitet som kommer med gradvis utrulling av embouchuren uten å miste omfang og utholdenhet.

Steg to er litt forskjellig i at studenten lukker øynene mens læreren plasserer munnstykket på den stramt formede "M". Å lukke øynene er den enkleste måte jeg har funnet for å overkomme leppenes refleks til å sette på den gamle måten munnstykke kommer mot ansiktet. Tre, studenten tar munnstykket plassering fra lærerens hand og, holder det selv på samme sted, og blåser luftstrømmen (bare) som ble praktisert i steg to. Følg nøye med for ethvert forsøk enten bevisst eller ubevisst, at utøveren ikke manøvrerer på noen måte mot den gamle innstillingen. Lærerens årvåkenhet og gransking her kan spare dager med kvaler senere. Siden ingen vaner er der som kan stole på, må studenten samle "gjøre" og "ikke gjøre" fra lærerens kommentarer og holdninger.

Stor vekt og oppmuntring er viktig for å styre ting tilbake til et mer suksessfullt spor når ting ikke går bra. Steg fem, involverer munnstykket og trompeten sammen, student plasserer innstillingen og når luftstrømmen blir utført med trompeten, vil forhåpentligvis en vakker, klar (generelt) høy tone (ofte en høy C eller høyere!) komme fram med letthet for utøveren. Siden mye spenning har blitt satt på embouchuren ved en overdrevet "M" er lettheten ved disse høye lydene forståelige og gir stor oppmuntring til utøveren. Det er også mulige skvik og frustrerende lyder (og ikke-lyder) som behøver korreksjon og forklaring av læreren. Derfor er det veldig viktig å se læreren hver dag i denne vaneformingsperioden på noen dager til en uke. Komforten med de vellykkede høye toner må opprettholdes gjennom de små endringer som skjer når utøveren spiller disse høye tonene ved først å sette embouchuren, så gradvis arbeide seg nedover i omfang mens leppene ruller ut. Jeg anbefaler tre timers øving pr. dag og det er veldig vanskelig for studentene fordi de mangler utholdenhet. Mange tester og mange forsøk er nødvendig. Det er tre faser i endringen:

J.M.: For å oppsummere så langt, du forandrer vibrasjonspunktet på leppene, plasserer mer leppe i munnstykket og justerer plasseringen av munnstykket for å styrke embouchuren?

A.G.: Riktig! Fra disse grunnleggende endringer må student og jeg, sammen, finne den beste og raskeste måte gjenvinne fordelene ved den gamle embouchuren mens man nyter og utytter fordelene til den nye embouchure.

J.M.: Før en student tenker på å begynne en slik endring, har du noen advarsler å komme med?

A.G.: Studenten må være helt forpliktet på endringen. Det er den beste forsikring for suksess. En lærers årvåkenhet i disse veldig kritiske første få vanedannende dager er av ytterste viktighet. Den mentale oppmerksomheten ved dette punkt behøver like mye oppmerksomhet som den fysiske delen. Læreren må skape en positiv og oppmuntrende atmosfære som ser mot de framtidige muligheter for studenten.

J.M.: Hvor mye tid vil denne omlegging ta?

A.G.: Tidselementet er veldig individuelt. En større embouchure endring kan ta alt fra fire måneder til over et år. Men det er viktig å innse at dette er en liten tid når du vurderer og sammenligner det til en mulige karriere som kav vare i førti til femti år!

Læreren bør male en hørbart konsept for utøveren, og rapportere til han hvordan ting utvikler seg og gror fra en ukte til den neste. Dette oppmuntrer utøveren til å arbeide hardere og fortsette bygge lyd og styrke.

J.M.: Hva med noen av dine ideer om trening og bygging av embouchure?

A.G.: Vi lever i en fantastisk tid for messing utøvere. I de siste tjue år, har mange treningsmetoder blitt tilgjengelige. Bøkene til Gordon, Stamp, Caruso, Reinhardt, Maggio, Quinque, for å nevne noen få, tilbyr konkrete måter å trene leppene på mens det i tidligere tider var mer et lykketreff. For nye embouchurer, er dette en virkelig hjelp i forming og utvikling av den. Jeg har profitert så

mye på Stamp's framgangsmåte at jeg har anbefalt den på det sterkeste til mine studenter. Jeg organiserer treningene i tre deler:

1. Summing, både med leppene alene, og med munnstykket

2. Muskeltrening

3. Pedaltoner

J.M. Det ser ut til å være ganske kontroversielt å summe med leppene og munnstykket. Hva er din filosofi om dette?

A.G.: Jeg brukte å være mot all denne summings virksomheten, men jeg har funnet ut at leppesumming er en av de beste og raskeste måter å styrke leppemuskulaturen på. Det er viktig å være klar over at vi ikke spiller trompet på samme måte som vi summer med leppene. Vi spiller imidlertid trompet på en måte som er veldig lik den vi summer på munnstykket med.

J.M.: Hvordan ser det på muskeltreningen i øvingen?

A.G.: Dette er øvelser som for det meste gjøres uten trompet og som er enkle muskel styrketreninger. Den mest aggressive som ble brukt før er (a) å holde munnstykket med leppene alene. (Munnstykket er som oftest for tungt og leppene blir lett alt for anstrengt); (b) leppen isometriske øvelser som å snurpe og strekke leppene så hardt man klarer. Den beste leppeøvelse jeg har funnet er å holde en kort blyant eller et 5 cm langt plastikk rør (1 til 2 cm i diameter) i senter av leppene, uten å bruke tennene, og peke gjenstanden opp over og vekselvis stramme og slappe av leppemusklene. Å peke oppover bringer underkjeven i en god posisjon og underleppen rettes innover og oppover, som utvikler utholdenheten.

J.M.: Hva med pedal toner?

A.G.: Pedal toner øker fleksibilitet, utholdenhet, og omfang. Store kvanta med luft er nødvendige for pedal toner, dermed blir luft flyt og støtte forbedret. De er utmerkede leppe avslappere. Tonehøyder ned til første pedal C bør utføres med samme embouchure og med vanlige grep eller et halvsteg lavere grep. Lav F2 for eksempel kan gripes enten med første eller med første og andre ventil, og lav E gripes enten med første og andre eller andre og tredje, etc. Pedal C er alltid åpen, og det kreves litt arbeid å spille den åpen fordi pedal A hele tiden ønsker å komme ut. Bøye toner (bending toner) som man finner i Nagel's Trumpet Studies og i Stamp boka er veldig nyttige for å utvikle pedal tonene. Arbeid med lav F til den klinger godt før du går lavere, så det samme med lav E og så videre nedover. Personlig liker jeg Callet's doble pedaløvelser som betyr å spille videre ned en oktav under pedal C og krever embouchure justeringer ved å dra underleppa ut av munnstykket for å la overleppa rulle helt ut.

J.M.: Har du noen avsluttende kommentarer om embouchure?

A.G.: Klart. Mine kommentarer her har konsentrert seg om endring av embouchure styrke. Utholdenhet og omfang er av primær viktighet i nitti til nittifem prosent av trompetutøverne, og er egentlig knyttet til hvordan man bruker embouchuren i tillegg til styrken. Jeg føler at det er så mye mer stoff i dette "hvordan" området som vi har dekket her i forandring og utvikling av embouchure. Jeg tror responsen til dagens diskusjon om embouchure forandrer "hvordan" utviklingen vil bli av interesse for mange av oss.

Dette intervju stod på trykk i ITG Journal i februar 1987. Lov til å oversette og trykke dette intervju i Schallstykket er gitt av redaktør i ITG Journal, Gary Mortenson, i januar 2002. NB! innledningen i det originale intervjuet utelatt.