JA-Musik   -    B&S Challenger


JA-Musik - inngangsparti
Ved inngangen til JA-Musik

På et industriområde i utkanten av Markneukirchen i det tyske musikktriangelet (omtalt i nr 2, 2006 av Schallstykket) ligger fabrikken til JA-Musik. Plassen foran fabrikken er oppkalt etter Markneukirchens første kjente messing instrumentmaker, Isaak Eschenbach.  Det er ingen stor og prangende affære, og JA er vel kanskje ikke så veldig kjent her hjemme, men hvis jeg sier B & S Challenger så ringer vel bjellene hos de fleste? JA-Musik er forøvrig en sammenslutning av flere kjente merkenavn som Scherzer, Hoyer, VMI (B&S), m.fl. Det lages bare messinginstrumenter i Markneukirchen, og de påberoper seg å være Europas mest moderne instrumentfabrikk, noe som kanskje er en mild overdrivelse.

Vår avtale var om ettermiddagen, etter at vi allerede hadde besøkt Amati i Kraslice og musikkinstrumentmuseet i Markneukirchen – og spist lunsj. Vi ble vist rundt av Mathias Murch, en ung mann som pratet overraskende dårlig engelsk og som tydeligvis var forholdsvis ny i gamet. Slike omvisninger med bl.a. hele skoleklasser var imidlertid ganske vanlig fikk vi forståelsen av.

Fabrikklokalene hadde alt på ett plan, og var mye større enn de så ut til fra utsiden.
Det var ca. 200 ansatte, og de utdanner i likhet med Amati sine egne håndverkere (3 år). Flere norske instrumentmakere av den litt yngre garde har visstnok tatt deler av sin utdanning her. Alt er innrettet mot masseproduksjon, og tempoet var påtagelig høyere enn hos Amati.

Som tidligere nevnt, lager de bare messinginstrumenter, dvs. hele linja fra pikkolotrompet til tuba.
Unntaket er munnstykker, som lages hos Bruno Tilz.
Produksjonen var organisert i arbeidsstasjoner for hver instrumentgruppe. Høy spesialisering og lite jobbrotasjon.
De var stolte over å ha en egen avdeling med verktøymakere, som også drev vedlikehold og reparasjoner på maskineriet.

Produksjonen foregikk ellers med ganske tradisjonelt utstyr av eldre årgang. De to CNC-maskinene de hadde, ble bare brukt til å lage dreieventiler, der kravet til presisjon er ekstremt.

Stempel-ventiler (Perinett-ventiler) til trompet var de eneste som ble laget av monell. Alle andre ventiler var rustfritt stål, også dreieventiler. Klokkestykkene er såkalt one-piece.  Vi fikk bekreftet at de lager 2 trompetmodeller og 1 flygelhorn for Yamaha.

Ettersom betegnelsene på leadpipes og klokkestykker er identiske med Bach’s, så må vel B & S antagelig være det nærmeste man kommer rene Bach-kopier (kanskje med unntak av Weril?). Utfra det vi så, er de nok kvalitetsmessig minst like bra også.

Resepsjonen hos JA-Musik
I resepsjonen til JA-Musik

Prøving ble det ikke noe av – det var visst ikke vanlig – men Mathias Murch kunne fortelle at hovedmarkedene for B & S var Tyskland og Skandinavia, og vi vet jo at Challenger-modellene er populære her hjemme.
For tiden er det vel Jouko Harjanne som er den mest kjente ”fabrikkjøreren” i Skandinavia, men det hang også bilde av Brass Brothers på veggen i resepsjonen.
Det er med andre ord svært sannsynlig at B & S Challenger trompeter er minst like bra som alle andre serieproduserte horn, f.eks. Bach.

Mai 2006 - Olaf og O.J.