Praktikant hos trompetbyggere i Tyskland

Det var en aldeles særegen erfaring å få gjøre praktikk i trompetbygghåndverket i Tyskland i to helt forskjellige miljøer: i et lite enmannsverksted og hos et større firma. Jeg skal her fortelle litt om praksisukene i Udo Schäfers lille verksted, og om oppeholdet mitt i Markneukirchen og to instrumentbyggerne jeg traff der.

Det er et og et halvt år siden jeg traff Udo Schäfer i et museum på landet i Bodensjøområdet, der han – liksom mange andre håndverkere – ga et innblikk i hvordan han jobber. Museets fokus lå på gamle håndverk, så Schäfer passet perfekt med messinginstrument bygging. Jeg var selvfølgelig interessert og snakket lenge med han.

Da jeg i mitt arbeid med doktorgraden legger fokus på blant annet instrumentteknikken, hvilket betyr instrumentutvikling og spilleteknikk, syntes jeg at det hadde vært en god ide å nærme meg mitt tema også fra den praktiske siden, for å få en ytterligere og verdifull synsvinkel. Da jeg dessuten liker å jobbe med hendene, syns jeg at det var en glimrende ide.

Derfor tok jeg kontakt med Schäfer igjen og spurte om han kunne tenke seg å ha meg som praktikant i noen uker. Slik ble det. I mai måned hadde jeg to ukers praksisperiode hos han og fulgte ham i sin vanlige arbeidshverdag. Blant annet ble det mye rensning, utretting, reparasjoner og modifiseringer av instrumenter. Ved å se på, men også gjennom å prøve selv, lærte jeg meg de grunnleggende ferdighetene i messinginstrumentbyggeriet. Dette innebar at jeg lærte meg de mest grunnleggende ting om materialene og hvilke verktøy som brukes for å bearbeide de ulike materialene. Jeg lærte meg hvordan man lodder med ulike loddmaterial, hvordan man polerer for hånd og med maskin, hvordan man bruker ultralyd bad, hvordan ventilene ser ut inne ifra og hvordan man får de til å gå lettere – for å nevne noen få eksempler.

Men det som var mest spennende for meg de ukene var å få bygge en egen barokktrompet. Til å begynne med tittet jeg i Herbert Heydes bok Musikinstrumenten-Museum der Karl-Marx-Universität Leipzig. Katalog. Band 3. Trompeten, Posaunen, Tuben, Wiesbaden 1985. Når det gjelde trompetens mål, utgikk jeg ifra en trompet tilvirket av Johann Wilhelm Haas i Nürnberg rundt 1710/20 (katalognummer 1789, D-stemning, a’ = 445 Hz). Men i motsetning til modellen som er sammensatt av fem deler, er min trompet tilvirket bare utav tre: schallstykket og to rør (bøyle og munnrør og bøyle og midtrør i ett). Da schallstykket allerede var ferdig, var min hovedoppgave å bøye bøylene ved hjelp av den tradisjonelle teknikken med bly. Det er mange moment som skal tenkes på, når en forbereder bøyningen av bøylene og jeg utelater mange del-steg for å ikke flyte ut i altfor mange detaljer. For å få til bøyningen korrekt, fikk jeg prøve meg mange ganger på mindre rør, til jeg kunne våge å bøye selve bøylene på min trompet. Dette skulle gjøres helt for hånd, med øyemål - altså bare rundt en rund trebit, uten hjelp av en ferdig form. Resultatene måtte alltid kontrolleres mot målangivelsene jeg hadde. Etter att jeg hadde bøyd bøylene var røret blitt noe ovalt og skulle få den runde formen igjen ved å hamres ut, som var et nøye og langvarig arbeid. Da jeg hadde fått ut blyet igjen, skulle den runde formen garanteres ytterligere gjennom at man drog røret gjennom et hulljern. Den lange, rette rørdelen ble siden rettet til på ulike måter for å garantere dens rette form.

Jeg hamrer ut røret

Johannes Eichler og Udo Schäfer jobber med å vri messingstaven

Før jeg kunne sette sammen trompeten, måtte jeg tilvirke tvingene. Det fikk jeg hjelp med av en kunstsmed. Han varmet en massiv 6-kantig messingstav og vridde den rundt, slik at det ble et fint mønster i den. Siden delte vi staven i fire deler og lagde hull i den, slik at det ble fine tvinger, som jeg brukte til å så lodde sammen trompetdelene med. Etter poleringen, stabiliserte jeg trompeten i henhold til gammelt vis med treklosse og snor rundt, og med metalltråd rundt bøyle og gjennom et lite hull i schallstykket.

Etter å ha tilvirket min egen barokktrompet på tradisjonell måte, får beskrivelsene av denne prosessen i gamle bøker eller moderne fagbøker et helt annet innhold for meg. Jeg kan forestille meg noe konkret med det som det skrives om - det blir levende på en måte.

Jeg polerer trompeten

Min ferdige barokktrompet

Markneukirchen
I novembermåned besøkte jeg Markneukirchen i en uke. Det var et veldig spennende miljø jeg møtte der. Byen domineres av ulike instrumentmakere og så godt som alle orkesterinstrument tilvirkes der. Nesten ved hver husinngang står det et skilt som opplyser om hvilke instrument som bygges der inne.
Byen har en lang og ærerik historie. Uvanlig mange millionærer har bodd der rundt forrige århundreskifte. Til og med et amerikansk konsulat fantes i den lille byen. Men det er historie nå. Markneukirchen er et lite sted i geografiske utkanten av gamle Østtyskland. Det er ikke mye igjen av den en gang så rike staden – likevel så sees det på typen av bygninger, som – selv om de trenger renovering – forteller om en stor tid. Gjennom oppussingsarbeide som pågår rundt om i hele byen, forandres stadens syn bestandig. Blant annet har husene som rammer inn torvet allerede blitt oppusset og stråler i sine glade farger.
Selv om ungdommene flytter ut for å søke utdanning og jobb i de store byene, liksom mange yrkeskategorier som har det tungt i de små østtyske byene, så er Markneukirchen fortsatt som et Mekka for instrumentbyggere. Det er instrumentbygging byen lever av i dag og markedsfører seg med det. Men selv om jeg bare skriver om Markneukirchen her, så finnes masse små steder med instrumentbyggere rundt om i hele Vogtland (som området kalles).

Byen har med sine tre større orkestre og et flertall små grupper og ensembler et rikt musikkliv i forhold til sine få innbyggere (7 500). I 1995 bygdes en stor musikkhall, der blant annet store internasjonale musikkonkurranser holdes. I 1998 var det trompetkonkurranse der David Guerrier vant og i 2010 skal det være trompetkonkurranse igjen.

I Paulusslottet (navnet kommer fra den siste eieren), en senbarokk bygning, har byen innrettet et musikkinstrumentmuseum. Der finnes det over 3 600 utstilte instrumenter fra alle verdens land. Messingblåseinstrumentene er bare en avdelning av en rekke andre avdelinger. Blant annet finnes det mange stryke- og treblåseinstrumenter, men også mer kuriøse instrument, som ulike mekaniske pianoer eller mekaniske platespillere.

Paulusslottet

Musikinstrumentmuseet i Markneukirchen ”Paulusslottet”

Martin Peter
Martin Peter er en trompetbygger som er absolutt verdt å hilse på. Han jobber i ett lite verksted sammen med sin kone, som han selv har utdannet til gesell. Opp gjennom årene har han hatt en del andre lærlinger og geseller som han har utdannet. Siden håndverkere i Tyskland er organisert gjennom laug, er det mestrene som får ta seg av de etterfølgende generasjoners utdanning.

Martin Peter i verkstedet

Martin Peter med kona

Martin Peters verksted er ikke stort, men det er imponerende ryddig og en skjønner at hvert verktøy har sin faste plass. I samme hus, ved siden av Martin Peters verksted, har det ligget et annet verksted, der onkelen hans med flere medarbeidere tilvirket ventilmaskiner. Martin Peter forteller gjerne om denne livlige tiden, der det var så mange mennesker som jobbet i huset.

Selv om Martin Peter med tanke på alderen ikke hadde behøvd å jobbe noe mer, så gjør han det allikevel, fordi han er håndverker med hele sin kropp og sjel. Selv sier han, at han skal holde på så lenge han overhodet kan.

Martin Peter tilvirker trompeter med dreieventiler i alle stemminger som lar musikerhjertene slå høyere. Blant annet bruker den østtyske trompetsolisten Ludwig Güttler Martin Peters instrument. Spesielt flittig brukte han Peters høye A-trompet.

Bernhard Willenberg
En annen trompetbygger med eget verksted i Markneukirchen er Bernhard Willenberg. Han er en av de instrumentbyggere, som flyttet til Markneukirchen, for å få utdanning og som dermed fortsetter en lang tradisjon. I 1978 begynte han med sin utdanning innen lauget for trompetbygghåndverket og etter å ha jobbet med tilvirkning av ulike trompetdeler under en kort periode, åpnet han et eget verksted i 1984, der han driver med trompetbygningen selv.

Willenberg

Bernhard Willenberg med sin høye B/A-trompet

Willenberg tilvirker tyske trompeter (med dreieventiler) i alle stemminger. I forbindelse med musikkmessen i Frankfurt fikk han det tyske musikkinstrumentpriset for sin høye B/A-trompet i 2003. Det er også det instrumentet han holder på bildet. Det er ikke første gangen, som pikkolotrompeter tilvirket i Markneukirchen holder en overlegen høy kvalitet – hvis en bare tenker på de høye Scherzertrompetene, som spilles verden over pga sin overlegenhet. Slik fortsetter Willenberg en tradisjon selv på det området.

Også Willenberg er et meget trivelig bekjentskap og verdt å besøke. Han tar seg mye tid til å fortelle om hvordan han jobber og hvilke former han benytter for ulike trompetmodeller. For alle som er interesserte i trompetbygging er det et utrolig spennende møte – og ikke minst for de som er interesserte i å prøvespille forskjellige instrument med høy standard.

Begge instrumentbyggere har forøvrig sitt eget nettsted på Internett slik instrumentmuseet har det:

www.willenberg-trompeten.de

www.peter-trompeten.de

www.museum-markneukirchen.de

Verena Jakobsen Barth, 2007