Trompettur til USA mars 2006

For en del år siden ble jeg gjennom Internett kjent med en trompetlærer i USA som var litt utenom det vanlige. Vanligvis kjenner en lærer til sin egen måte å spille på og underviser etter denne metoden. Her var det en lærer som kjente alle mulige metoder og måter å spille på! Opp gjennom årene ble det til en del epost-korrespondanse og diskusjon om disse spilleteknikkene. Clint ’Pops’ McLauglin som han het, hjalp meg på denne måten i gang med å få etablert en embouchure som kunne benyttes til å spille leadtrompet i storband.

En del år senere, jeg tar en halvårsenhet i jazzimprovisasjon ved Universitetet i Stavanger, og har begynt å ta jobber som frilans-trompetist. Hvorfor ikke satse litt nå og oppsøke ’Pops’ for å få spilletimer og lære enda mer om det å spille trompet. Clint McLaughlin holder til i Dallas, Texas, USA og har undervist både 1.trompetister i anerkjente amerikanske symfoniorkestre samt medlemmer i Maynard Ferguson band. Sogar Herb Alpert tar timer fikk jeg vite. Så da var det å finne frem bootsen som jeg ikke har, sale hesten og sette seg på flyet. Første etappe gikk fra Stavanger til Frankfurt i et knøttlite fly. Hornet fikk jeg knapt lov å ta inn i kabinen for det var så trangt. So far so good. Neste stopp Frankfurt med 2 timer til neste fly til Dallas. Det er ikke god tid når sikkerhetskontrollene er så strenge. Skal man til USA må man ha maskinlesbart pass og et sted å bo. Har man ikke booket hotell på forhånd eller har privat innkvartering, slipper man rett og slett ikke inn i landet. Leiebil er litt billigere enn i Norge, de beste prisene får man ved å booke på forhånd gjennom lavprisfirmaer over internett. Etter 14 timers reise satt jeg endelig i min lille leiebil, og bil må man ha. Det er ikke mulig å spasere noe som helst sted. Er det rart amerikanere ser ut som de gjør? Jeg fant motellet og en liten fransk cafe som berget meg frem til frokost neste morgen.

Clint McLaughlin viste seg å være en virkelig svær amerikaner. Hyggelig, men kanskje litt skummel pga størrelsen og det skotske temperamentet. Vi brukte de 2 første dagene til å jobbe med grunnleggende trompetteknikk slik som tungenivå, ansats, ulike embouchurer og bruk av luft. ’Pops’ mener at de aller fleste som spiller trompet har behov for å plassere tunga med ulike vokaler avhengig av tonehøyde. Dette kan enkelt demonstreres ved å spille første linje av den første øvelsen i Arbans intervallstudier. Denne enkle øvelsen er umulig å få til med god resonerende tone uten at tungenivået varieres i stor grad. Bevegelsen er altså størst i de lave register og blir mindre og mindre jo lenger opp i registret man kommer. En tungeplassering som gir god resonans fører til god klang og minsker arbeidet for leppene med alle de fordeler det medfører. Tungenivå er sentrale tema i trompetskolene til kjente lærere som Arban, Clarke, Claude Gordon, osv.

Onsdag til torsdag dro jeg til Bruce Lee som bor rett sør for Houston. Her ble jeg tatt godt i mot av Bruce og Brian, begge trompetister. Bruce er 55 år gammel utdannet fra Eastman School of Music mens unge Brian på 29 kommer fra University of North Texas. Vi hadde det gøy med Rich Willey sine Bop-duetter. Bruce Lee er forhandler av Eclipse-trompeter og GR munnstykker, er en dyktig lærer og trompetist. Bruce tegnet en genial tegning som viser ”Balanced Embouchure”, balansen mellom leppekompresjon og luftkompresjon. Som tegningen viser har tungas posisjon stor innflytelse på luftkompresjonen.

Fredag var jeg tilbake hos ’Pops’ i Dallas, der vi fikk besøk av den spillende presten Joe. Han tok en mastergrad i trompetspill for 30 år siden men gikk lei og la bort trompeten. For 1 år siden tok han den fram igjen. Pops og Rune ga han instruksjon. Han hadde en tynn tone som var ustabil. Å bli kvitt smileembouchuren ble sett på som det viktigste å jobbe med. I løpet av timen var det store forbedringer. Hans største utfordring er at hans psykologiske fokus i hans trompetspill lå i å forbedre registeret. Med et slikt fokus er utfordringen å få eleven til å jobbe med sine virkelige problemer som vanligvis er grunnleggende trompettekniske ting : Luft, tungeposisjon og embouchure. Joe er en av de trompetistene der tunga fungerer best med anchor-tounging. Vi jobbet med ansatsene, hvis tungebevegelsen blir for stor blir ansatsen uklar og intonasjonen i ansatsen blir dårlig. Lørdag fikk vi besøk av et par unge høyskolestudenter som studerte trompet. Her jobbet vi med avslappingsøvelser, tungeposisjon og ansats. Ansatsen til den ene av gutta var ikke bra. Ved å forklare at ansatsen ikke er at tunga beveges frem for å stoppe tonen, men at tunga dras bakover for å slippe frem lufta, ble ansatsen med ett utrolig mye bedre. Noen ganger er det enkle forklaringer som skal til for at en elev skal lykkes. Tegningen til Bruce Lee er et slikt konsept. Mange av hans studenter har opplevd store forbedringer ut fra at tegningen gir en visuell forklaring på tungeposisjon og luftkompresjon, leppekompresjon og balansen mellom disse.

Å dra til USA for å ta timer i trompet er ingen billig affære. Dette til tross, resultatet for var vel verdt prisen. Turen var ekstremt lærerikt for mitt eget trompetspill. Samtidig var det veldig hyggelig å få undervise og bli i undervist i hvordan man underviser av en dyktig lærer!

Rune Aleksandersen og Bruce Lee

Trompeter tilhørende fra venstre mot høyre :
Clint ’Pops’ McLauglin, Maynard Ferguson, Rune Aleksandersen

Rune Aleksandersen 2006