Edward Tarr 70 år

- storslått fest med internasjonale trompetgjester

Mai, 2006 - Tarr viser Verena minnetavle i Bad Säckingen - foto: O.J.

Den 15. juni i år fylte Edward Tarr 70 år: grunn nok til å feire stort! Det gjorde han med mange gjester. De kom ikke bare fra alle hjørner og kanter av Tyskland, men fra hele Europa. Til og med fra USA kom noen for å gratulere ham.

Selve bursdagsfeiringen begynte med en stor festkonsert i Christuskirken i Rheinfelden, en liten by som ligger mellom Bad Säckingen og Basel. Allerede noen timer før konserten skulle begynne, stod folk foran kirken og ventet på å bli sluppet inn. Konserten hadde nemlig blitt omtalt i lokalavisen i forbindelse med at Tarr fikk en stor presentasjon i anledning 70-årsdagen. Tarr kan vel nesten sies være en ”superkjendis” på hjemstedet i Baseltraktene.

Variert program
Konsertprogrammet var svært variert i stil og sammensetning. Publikum fikk ikke bare lytte til forskjellige trompetstykker i ulike ensemblekombinasjoner, men fikk også høre orgelmusikk, barokkpauker og kontrabasspill. I tillegg fikk tilhørerne se dukker i menneskestørrelse danse til orgelmusikk.

Mangfoldigheten skyldes Tarr’s musikalske familie, dvs. hans barokkpauke-spillende sønn Philip, som praktiserer som lege i Sveits og Tarr’s orgel- og kontrabass-spillende kone Irmtraud, en meget original og kreativ person med et stort kontaktnett.

Musikk fra fem århundrer
Musikken som ble framført i kirken, var en reise gjennom fem århundrer, der det eldste stykket var en marsj for barokkpauker av Jacques Danican Philidor (1657-1708), som hele konserten ble innledet med. Det nyeste stykket, ”Bric-à-brac musical” for orgel av Guy Bovet (født 1942) var nettopp skrevet (2006). Når det gjelder trompetmusikken, så strakk den seg over tre århundrer. Den begynte på 17-hundretallet med ”Aufzüge” fra Johann Baptist Schiedermayr (1779-1840) og stakte seg fram til et stykke for trompetensemble av Eric Ewazen, en samtidskomponist, som skriver mye for messingblåsere. Det var ikke bare en rask gjennomgang av hvordan trompeten har blitt brukt i ulike stilepoker, det var også en gjennomgang av trompetens ulike utformninger, siden publikumet fikk lytte til både barokktrompet og klaffetrompet, og til vår moderne trompet (inkludert pikkolotrompet).

Tarr’s elever og venner som speil for trompet-Europa
Noe som var veldig interessant med konserten var at så mange av Tarr’s venner fra musikkmiljøet og tidligere elever deltok i konserten. Det ga et overblikk over hvor trompeten står i dag, særlig i Europa, dvs at det finnes en utrolig mangfoldighet i hvordan trompeten blir brukt.

Friedemann Immer spilte som solist på barokktrompet. Gabriele Cassone fra Italia spilte sammen med Irmtraud Tarr en av Tarr bearbeidet versjon av Verdis Adagio på klaffetrompet. Reinhold Friedrich spilte pikkolostemmen i Overturen til Tryllefløyten av Mozart (også det bearbeidet av Tarr/Haas) så glimrende og lett at en nesten ikke kunne tro sine egne ører. I ensemblet inngikk ellers Hannes Läubin, Josef Eldenberger, Stefan Dünser og Gabriele Cassone. Robert J. Civiletti fra USA skulle ha spilt Allegro fra trompetkonsert nr. 1 i C-dur av Georg von Reutter II (1708-1772). Dessverre kunne han ikke gjøre det, fordi stemningen av orgel og trompet ikke passet sammen.

Det var flere trompetklasser, som hadde kommet till Tarr’s ære: Reinhold Friedrichs klasse fra Karlsruhe var til stede, en klasse som Tarr ikke bare har forbindelse med via deres lærer og sin tidligere elev, men også fordi han selv underviser klassen i barokktrompetspill. Fra Basel var både musikkhøyskolens klasse til stede under ledelse av Klaus Schuhwerk samt Schola Cantorums barokktrompetklasse. Og så var Wolfgang Guggenberger der med sin nye trompetklasse fra Trossingen (han har tidligere vært lærer i München). De spilte Barock-Suite og Aufzug 1 & 6 av Johann Baptist Schiedermayr, Turmmusik av Heinrich Kaspar Schmid (1874-1953), Eric Ewazens ”Sonoran Desert Harmonies” og ”Concerto a VII Clarini con Tympani av Altenburg med Friedemann Immer som solist på barokktrompet.

Og ikke minst spilte bursdagsbarnet selv et solo sammen med kona på orgel - ”Gammal fäbodpsalm från Dalarna” (Oskar Lindberg, 1887-1955) med den utrolige musikaliteten, som han er kjent for.

60 trompetere overrasker med Joplin
Siste programpunkt inneholdt en overraskelse. Det var The Great Crush Collision March fra Joplin, som lydmaler en iscenesatt togkollisjon i USA i begynnelsen av forrige århundre. Reinhold Friedrichs trompetklasse spilte begynnelsen til Irmtraud Tarr's orgelakkompagnement. Overraskelsen bestod i at rundt 60 trompetere som satt rundt omkring i kirken plutselig reiste seg og begynte å spille når selve kollisjonen musikalsk skulle illustreres. Trompeternes oppgave lå da til dels i å spille uspesifiserte toner, som nærmest mulig skulle herme det forferdelige kaoset under togkollisjonen. Det var da en forferdelig lyd som publikumet plutselig ble konfrontert med. Ut fra publikums reaksjoner var overraskelseseffekten meget vellykket.

Gratulasjoner også fra den offisielle siden
Gratulasjoner ifra den offisielle siden hørte selvsagt med til en slik høytidlig feiring. Midt i det musikalske programmet holdt Rheinfeldens borgmesteren tale, hvor han gratulerte Tarr og gjorde stor omtale av hans fortjenester.

Festen etterpå
Etter konserten fortsatte bursdagsfeiringen med de innbudte gjestene på en gjestgivergård i Eichsel, en liten by i utkanten av Rheinfelden, der Tarr og hans kone har bodd i mange år. Man skjønner at de er godt integrerte og viktige personer i det lille samfunnet, hvor ordføreren og gjestgivergårdssjefen var gode venner av dem.

Av talene kunne man forstå hvor viktig Tarr var allerede på 60- og 70-tallet for datidens studenter, som reiste til han langveis fra og som i dag selv er lærere på ulike musikkhøyskoler rundt i Europa.

Tarr’s bursdagsfeiring var ikke bare en stor fest til hans ære, men samtidig en grandios trompetfest!

Verena Jakobsen Barth, 2006