Teaching Brass

Book cover

Intervju med Kristian Steenstrup

Vincent Cichowicz sier følgende om Teaching Brass :
Kristian Steenstrup's Teaching Brass er en meget omfattende og detaljert avhandling om de pedagogiske krav knyttet til grunnprinsippene for spill på et messinginstrument. Hans behandling av de fysiske lover, fysiologi og psykologi gir oss en utmerket guide til det innbyrdes slektskap mellom disse disipliner i spillets  praksis. Hans forskning og dokumentasjon er imponerende og jeg tror denne bok vil bli et verdig tillegg til dette studiefelt

Vi hadde en kort "kybersamtale" med Kristian:

Før vi begynner å snakke om boka, kunne du fortelle oss litt om din bakgrunn som  trompeter og lærer?
Jeg vokste opp i Holstebro i den vestlige del av Danmark. Ingen spilte noe i min familie, men i 4. klasse tilbød skolen min alle musikkundervisning i et år. Jeg ønsket å spille klarinett for jeg trodde det var en saksofon, men min lærer mente jeg burde spille trompet, fordi jeg var den som laget mest lyd i klassen. Veldig snart ble jeg forelsket i trompeten og ganske snart spilte jeg i det lokale musikkorpset.

Jeg begynte ved Det Jyske Musikkonservatorium i Aarhus da jeg var 19. Jeg var så heldig å få erfaring med Vincent Cichowicz da han holdt en masterclass der og skjønte intuitivt at jeg med tiden måtte studere med ham. Tre år senere reiste jeg til Chicago hvor jeg studerte i 2 år. Etter en tid der anbefalte en venn meg å ta leksjoner med Arnold Jacobs. Hans undervisning gikk veldig godt sammen med Cichowicz' undervisning, så jeg hadde en fin kombinasjon der. Fra tidligere kjente jeg til Alexander-teknikk, så det var naturlig for meg å ta timer med John Henes som ikke bare er en fin Alexander-teknikk lærer men også en fremragende trompeter og en tidligere elev av Jacobs og Cichowicz. Hver uke gikk jeg for å høre Chicago Symphony spille og jeg lærte så mye fra å lytte til Adolph Herseth som jeg også hadde noen leksjoner med. Så heldig jeg var som var omgitt av disse store pedagogene!

Hvordan begynte dette bokprosjektet?
I løpte av de siste 10 år hvor jeg i stor utstrekning har undervist og gitt klinikker, har mange bedt meg om å skrive noe om dette siden det er en mangel på litteratur om dette tema.

Først var jeg selv bare veldig nysgjerrig på effektivisering av spillet og kompleksiteten i den menneskelige kropp og bevisthetens kontroll av det, så jeg lyttet til hundrevis av timer med lydbånd fra masterclass og leksjoner med Arnold Jacobs. Jeg tok notater og til og med hele transkripsjoner av disse masterclasses, og jeg tenkte at det var så mye verdifull informasjon å videreføre. På samme tid åpnet dette dører til mange andre områder som ville være interessant å utforske, så jeg begynte å lese mye fra relaterte områder. Ved en anledning reiste jeg til Chicago for å gjennomgå Arnold Jacobs' bibliotek for å se hva slags litteratur han benyttet for å skaffe seg sine kunnskaper. Som del av min stilling ved Det Jyske Musikkonservatorium, fikk jeg så avsatt tid til å skrive en bok og prosjekter kunne starte.

Boka viste seg å bli veldig forskjellig fra hva jeg hadde antatt, for med en gang du begynner med vitenskap er det ikke så enkelt å postulere ting, du må underbygge det med fakta. Så begynner du å innse noe av kompleksiteten som finnes og hver gang du åpner døra til et emne, åpner andre dører seg til andre emner, så boka mi begynte å utvide seg på forskjellige områder. I løpet av denne prosessen begynt jeg å få svar på noen av de spørsmål jeg i mange år hadde søkt etter, så det var virkelig et interessant prosjekt.

I introduksjonen nevner du Arnold Jacobs pedagogiske konsept "Song and Wind". Kunne du utdype det?
Jacobs brukte dette utrykk for å forenkle hva det er nødvendig for en messingutøver å tenke på i hans eller hennes spilling. Når messingutøveren "synger" i hodet, betyr det at hjernen er involvert i å skape musikken eller forestille seg musikken samtidig med den faktiske spillingen, denne tenking vil være det stimulus som resulterer i refleks-responsen i muskulaturen til lepper og tunge. Så mye undervisning er involvert i å forsøke å kontrollere disse separate elementene av hele komplekset, mens Jacobs mente at det intelligente nivået til hjernen burde være opptatt med musikalsk programming og at det han kalte computernivået til hjernen ville ta hånd om organiseringen av muskulaturen som brukes. Dette er veldig nært det en sanger gjør. Hjernen til en sanger organiserer de forskjellige gradene av spenning i stemmebåndet basert på hva den  oppfatter musikalsk. Messingutøveren sender nervesignalene til sine lepper gjennom ansiktsnervene isteden for å sende det til stemmebåndet via strupenervene, men tenkingen er veldig lik.

Trening av det artistiske, sangen, hos hver enkelt er meget viktig, for det er dette som forteller leppene hva de skal gjøre. En messingutøver som er opptatt med å ha en "korrekt embouchure" og føle den, har vanligvis ikke mye bevissthet til overs til å tenke musikalt og dermed vil ikke en tilsynelatende fin embouchure motta informasjon om de subtile forskjeller i graden av spenning for hver tone. 

"Wind" viser til en blåser's programmering av det respiratoriske system. Når blåseren forsøker å kontrollere musklene til å utføre oppgaven som vil tilføre embouchuren hensiktsmessig  aerodynamisk påvirkning, kan det være vanskelig å skille mellom de forskjellige muskelgruppene som er  involvert. Noen av musklene er inspiratorisk (innpust) og noen er ekspiratorisk (utpust). Dersom vi forsøker å kontrollere musklene direkte kan vi komme til å utløse noen av de andre oppgaver som de respiratoriske musklene også deltar i, for eksempel forløsning, avføring eller å gjøre den abdominale vegg hard for å beskytte de indre organer etc. Den sensoriske feedback fra det området av kroppen er svært begrenset, og dermed er den bevisste kontroll av det også veldig begrenset. Når en blåser gir ordre om å blåse vind ved embouchuren eller røret mens han tenker på å blåse utenfor kroppen, vil hjernen organisere de forskjellige muskelgrupper til å utføre dette og er ikke forvirret av å måtte gjøre andre oppgaver. 

I noen av de nyere metodebøker for messing som jeg har sett, kan du finne råd som dette: "Hold en stav ca. 1,5 m lang fastklemt mellom en vegg og den såkalte støtten." Hva kommer det av at så mange messingpedagoger fortsatt er så uinformert om pusteteknikk?
Mange prominente utøvere og lærere har anbefalt prosedyrer lik den nevnte, og det er meget vanskelig å argumentere med en mesterutøver's autoritet. Veldig lenge ville alle i for eksempel Danmark tro på en slik praksis. Da jeg kom hjem fra Chicago i 1990 var denne overbevisning mer normen enn ikke, så det er faktisk ikke mange år siden.

Hvis vi studerer sangteknikk kan vi se at "tight-gut" (stram mage) metoden har blitt undervist spesielt i den gamle tyske sangskole og antakelig har  troen blomstret i denne delen av verden og også kommet inn i undervisning av blåsere, kanskje på grunn av mangel på litteratur og forskning spesielt for blåsere.

Som nevnt, kan det være vanskelig å vite hva som foregår der nede når man spiller, pågrunn av den overfladiske senor feedback fra dette området. En god trompeter kan føle litt spenning i det abdominale området når han spiller fortissimo i det høye register og bruker de abdominale musklene. Han kan da feilaktig assosiere denne følelse med å skyve ned diafragma, slik at de abdominale muskler og diafragma kansellerer hverandres bevegelse og dermed bidrar til å gjøre den abdominale veggen hard og slik ikke skyver ut noe luft. Dermed kan han komme til å undervise at dette er kraften ved å spille og at det er i samsvar med tradisjonen. Men det blir interessant å se hvordan denne tro etter hvert blir utfordret av evolusjonen og hva slags strategi for bruk av det respiratoriske system som vil overleve.

John Henes anbefaler boka "for alle blåsere". Hva i boka vil være av spesiell interesse for en treblåser?
Den dominerende del av boka er om de respiratoriske aspekter ved å spille et blåseinstrument, og her er det ikke et skille mellom de forskjellige gruppene. Den menneskelige fysiologi fungere likt på alle instrumentene, det aerodynamiske kravet er bare veldig forskjellig mellom for eksempel en fløyte og en obo eller mellom en trompet og en tuba.

Hvor kan man få tak i boka? Det finnes en dansk utgave også?
Ja. Jeg synes personlig at den engelske utgaven er mer presis, fordi jeg arbeidet litt lengre med den. Mange av de tekniske utrykk fungerer best på engelsk.

o.j. 2004