Det er tredje året på rad jeg setter med ned ved PC'en for å skrive referat fra Norsk Trompetforums årlige seminar. Det slår meg at jeg denne gang. som de to forrige er mektig imponert over det vi som deltakere fikk oppleve. Jeg må simpelthen passe meg for ikke å lage fullstendig inflasjon i bruken av superlativer. Så la meg derfor forsøke å være nøktern.
Sett utenfra er det lite som skiller det ene trompetseminar fra det andre. De er alle laget over den samme lest, med foredrag og demonstrasjoner av forskjellige sider ved trompetspill, masterclass og konsert(er). Det som hittil her gjort at hvert seminar her vært spesielt, er at alt blir sa sterkt preget av seminarholderens personlighet.
Og Philip Smith er i aller høyeste grad en spesiell person. Hans vita ble kort omtalt i forrige nummer av Schallstykket, og skal ikke gjentas her. Hans stillfarende beskjedenhet gjør at han nesten kan virke litt sky ved første møte. Men du verden, som musiker viste han oss med en gang at han her et enormt fø1elsesmessig register å bokstavelig talt spille på. Hans sterke innlevelse i musikken, kombinert med en nesten utrolig instrument-teknisk ferdighet, var i sea selv en lærerik opplevelse.
Få her gjort en kometkarriere som Phil Smith, i en alder av 25 var han alternerende solotrompeter, og 1O år senere hadde han avansert til en av de mest prestisjefylte orkesterplasser for en trompeter; solotrompetplassen i New York Philharmonic. Og selv om han også har en betydelig rolle som solist (noe vi til fulle fikk oppleve på den avsluttende konserten), ga han naturlig nok dette seminaret en dreining mot orkesterlitteratur og spill.
Aller først satte Phil tilhørerne i stemning ved å spille "Morning has broken" på flygelhorn. Han åpnet så seminaret ved å fortelle kort om sin egen vei inn i musikken og trompetspill. Phil kommer fra en familie med lange tradisjoner innenfor brassband i Frelsesarmeen, hans far Derek Smith var (og er) en sagnomsust kornettist og bandmaster. Sin første musikalske innflytelse fikk Phil derved gjennom øret, noe han pekte på som viktig og riktig. Senere, som medlem av trompetgruppen i Chicago Symphony, var det også ved å høre at han lærte mest. Og det var et pedagogisk budskap vi forstod var sentralt.
Oppvarming
Phil la stor vekt på oppvarming, og hver dag startet med en felles sådan på om lag 20 minutter. Dette satte vi pris på, således fikk alle noe spilling gjort hver dag. Oppvarming er i stor grad individuelt, men hensikten er felles for alle. Av samme grunn som en idrettsutøver varmer opp muskulaturen, gjør også trompetisten det. Hensikten er å gjøre muskulaturen klar for kommende arbeid. Blodsirkulasjonen øker og de kjemiske prosessene i kroppen går raskere, kommunikasjon mellom hjerne og muskler blir også raskere.
Selv varmer Phil opp lenge og vel på munnstykket. Han kan derved bruke sin relativt lange daglige bilreise fra New Jersey til noe produktivt. På munnstykket brukte han mye "pedaltoner", dvs. toner under den laveste resonansen på instrumentet. Han la vekt på at leppepartiet rundt vibrasjonsområdet skulle løses opp. Han passet nøye på at øvelsene ble gjort rytmisk, med god intonasjon, og best mulig klang. Øvelsene hentet han gjerne fra Stamp: Method.
Han var noe reservert med hensyn på leppe"buzzing", han mente det var skadelig dersom det ble gjort med en annen leppestilling (embouchure).
Poenget ved munnstykkespill er også å lære seg å sette an tonen på instrumentet nøyaktig ved riktig tonehøyde ( LF=VF, som Leonard Candelaria lærte oss ved forrige seminar). Spesielt i høyden er det en vanlig feil å sette an med for høy frekvens. Likeledes hører vi ofte på nybegynnere at det settes an for høyt, tonen blir klangløs og nasal.
Om å øve
Uten at Phil sa det selv, var det helt klart at han selv er meget disiplinert og systematisk, også når han øver. Denne sesjonen startet han med å spørre: når øver du? Svarene var mange, men ingen i forsamlingen øver alt på en økt. Selv øvde han i flere økter, tidene ble gjerne diktert av hva som ellers sto på spilleprogrammet. Oppvarming kunne gjerne skje over en hel time (oftest fra Stamps øvelser).
Han øvde så gjerne Clarkes etyder, soloer og fleksibilitetsstudier. Han er stadig på jakt etter ting han ikke kan gjøre, og øver på det, om igjen og om igjen. Han øver nesten alltid på Bb instrument, men bruker oftest C i orkesteret. Generelt øver Phil Smith mye, og sparer seg ikke, ei heller på seminaret. Han kommenterte også dette, men la til at han bruker fornuft og legger opp løpet avhengig av hva som ellers skal foregå av spilling i nær fremtid.
For orkestertrompetere anbefalte Phil også mye øvelser i transponering. Dette mener han bør gjøres ved notelesing ("by eye") og ikke ved gehør ("by hearing"). Transponering gjorde han enten ved intervall- eller ved nøkkeltransponering. Det siste betyr at en leser noter i G-nøkkel som om de er notert i F-nøkkel, eller vice versa. Den sist nevnte transponeringen med fortegnskorreksjon gir en gratis transponert ters.
Mye av øvingen for ham dreidde seg om forberedelser til oppgaver i orkesteret. Han demonstrerte flere kjente orkesterpartier, og kommenterte hva han la vekt på og hvorledes han øvde dem. Igjen: vanskelige fraser ble gjentatt og gjentatt.
Orkestermusiker og solist.
Phil Smith har en glitrende karriere som begge deler, og dvelte en del ved forskjellene. Som orkestertrompeter er du en del av en team. Solotrompeteren må alltid følges, satt på spissen er det han eller hun som er ansvarlig hvis feil inntreffer. Kommunikasjon er viktig. For å illustrere rollefordelingen siterte han en spissformulering fra en 2. trompetist; The secret of my success is that I'm the last one in and the first one out.
Som solist er utfordringen en annen. Selv brukte Phil forskjellig munnstykkekopp i de to rollene, i orkesteret en kopp som ga mer briljans, mens solistkoppen var mer "varm" (som musikere gjerne sier). Han la også vekt på selve opptredenen, som han kalte scenesjarm. Han fortalte at det ved Julliard School of Music var en egen lærer for positur. Stillingen må ikke stramme den aktive pustemuskulaturen, og stående skal tyngden være på fotballen. Sitt rolige vesen til tross, vi fikk oppleve at hans personlige stillferdige scenesjarm ga en stor utstråling.
Vi fikk også noen kommentarer omkring kornett- vs. trompetspill, der han bl.a. pekte på forskjellen mellom engelsk og amerikansk kornettstil. Forskjellen mellom kornett og trompet i dag er ikke særlig stor, hovedforskjellen ligger vesentlig i munnstykket. Phil brukte et Denis Wick munnstykke, som har en nær V-formet kopp. Forskjellen i klang sammenlignet med "trompetlignende" munnstykkekopp (som mange bruker) er påtagelig. Forskjellen ligger også i stor grad i måten å spille og frasere på. Det går utmerket godt an å spille "kornettmessig" på en trompet, og vice versa.
Forberedelse til en stor solistkonsert er langvarig, og han la vekt på såvel fysiske som psykiske øvelser ("Jeg kan gjøre det!"). Bruk alle midler, video, og tape, studer deg selv og det du spiller. Noen uker i forveien spiller han selv hele konserten fra begynnelse til slutt. Er programmet tungt, prøver han å gjennomføre det i lav hastighet for å vinne styrke. Dagen før konserten hviler han mer, tar det med ro, lytter mer enn spiller. Rett før konserten; gå igjennom musikken mentalt, syng den i hodet når du entrer podiet. På podiet, fokuser musikken din mentalt f.eks til en du liker og vil spille for.
På spørsmål om hva han gjorde hvis han ble nervøs, svarte han at han personlig fikk stor personlig ro og styrke gjennom sin aktive Gudstro (som kjent er Phil aktiv i Frelsesarmeen). Enkelte reagerte på den kommentaren, en reaksjon jeg personlig synes er ganske provinsiell. Hva om han hadde sagt at han gjorde Yogaøvelser stående på hodet og mumlet en mantra? Det Phil egentlig fortalte oss var at hans tro var en integrert del av hele hans personlighet, hverken mer eller mindre.
Masterclass og ensembler
Det var et lite skår i gleden for noen at det ikke hadde vært mulig å få pianist til masterclass på seminaret. Dette kan imidlertid sees fra flere sider, uten pianist ble det desto mer fokusering på trompetdelen av musikken. I alt 17 stykker ble spilt på masterclass, og av disse hadde 8 benyttet denne spesielle anledningen til å velge stoff fra orkesterlitteraturen, der Phil Smith kanskje har sin aller sterkeste side. Enkelte hadde også forberedt samspill fra orkesterlitteraturen, noe som var spesielt instruktivt også for tilhørerne. Orkesterlitteraturen er jo helt sentral for alle trompetstudenter , og det var flere som uttalte stortilfredshet med denne delen av seminaret.
Såvel i solo som i orkester; Phil var spesielt ute etter bakgrunnen for musikken, og han var stadig på vakt for at dette skulle sette preg på interpretasjonen.
Phil hadde med seg et godt utvalg med musikk for trompetensembler, hvorav to ble spilt på den avsluttende konserten. Han deltok selv som solist også i disse to ensemblestykkene, en ekstra inspirasjon for de som var med. Flere av stykkene var laget for ham spesielt.
Konserten
Som nevnt og kjent er Phil Smith aktivt med i Frelsesarmeen. Han har flere gode venner i bevegelsen her hjemme, og han deltok på en konsert i Oslo 3. korps, der også våre egne Kåre Magnar Hagen og Lars Næss var med i to friske stykker for tre trompeter og brassband.
Seminarkonserten siste dag ble en trompetopplevelse vi sjeldent hører på våre trakter. Phil hadde lagt opp et stort og variert program, alt vesentlig med nyere komposisjoner og arrangementer. Sammen med Reidun Askeland på klaver gjennomførte han det ytterst krevende programmet så musikalsk og så teknisk fullkomment fra begynnelse til ende, at denne referenten neppe her hørt maken. Reidun Askeland skal også ha meget stor honnør for sin kunstneriske prestasjon. De to fant hverandre musikalsk på en overbevisende måte. Vi kan bare sukke oppgitt over NRK som ikke ville gjøre opptak av denne konserten.
For styret i NTF er det ekstra hyggelig at mange flere enn oss har gitt uttrykk for at dette seminaret var spesielt vellykket. Og æren for det skyldes en person som vi alle lærte å sette stor pris på Phil Smith.
F.I.
Bøker og etuder:
|
Faye Hansen: |
Brass Playing. Fischer NY., 62 Cooper Square
|
|
David Hickman: |
Trumpet Lessons, vol. 1-5. Tromba Publ., Denver, Col. |
|
J. Stamp: |
Warmup plus Studies |
|
Clifford Lillya: |
Trumpet Technic. Balguhidder Music |
Noter:
|
Dennis L. Horton |
Suite for six trumpets |
|
Joseph Turrin |
Festival Overture for eight trumpets |
|
Terry R. Everson |
There is a great day coming (swingstykke) |
|
David Sampson |
Fanfare for Cantebury Cathedral (6 trpts + solo trpt/flygelh.) |
|
Andre anbefalte
|
Trumpet Concerto (ny)
|
|
Bruce Broughton |
Concert Piece (18 trpts)
|
|
E. Grieg |
The new spring (Varen) (6 trpts, 1 picc+ flygelh.
solo)
|
|
Paul Butcher |
A Mighty Fortress is our God (4trpts+ trpt/flygel
solo)
|