Armando Ghitalla ble kalt mestertrompeter, mesterlærer og mestermusiker (1). Etter studier ved New York University og Juilliard School of Music, var han solotrompeter med New York City Opera and Ballet og deretter med Houston Symphony. Han tilbrakte så 28 år med Boston Symphony Orchestra, de femten siste (1964 - 1979) som solotrompeter. Fram til 1993 var han professor i trompetspill ved University of Michigan.
Hummels trompetkonsert
Armando Ghitalla var den første som spilte inn denne konserten
på plate. Innspillingen skjedde i desember 1963 og i januar 1964
med Boston Chamber Ensemble og dirigent Pierre Monteux. Opptaket
ble gjort i Kresge Auditorium i Cambridge, Massachusetts, nær Boston.
Ghitalla spilte konserten i den originale toneart E-dur og benyttet en
C-trompet.
Det var en student av Ghitalla, Merrill Debski, som fant en referans til den da totalt ukjente Hummel's konsertfor trompet ved en tilfeldighet en gang midt på 50-tallet mens han drev litt forskning. Studenten bestilte en kopi, og planla å bruke verket i sin avgangseksamen. Han fikk ikke svar tidsnok fra biblioteket ved British Museum til å se på og bruke den, og glemte hele episoden. Men verket dukket omsider opp, lenge og vel etter at studenten hadde sluttet. Ghitalla fikk nå verket i sine hender og resten er mer kjent historie, inkludert publisering av Robert King (Music for Brass No. 801, copyright 1959), med Ghitalla's redigering og omfattende historiske kommentarer av Mary Rasmussen.
Solisten
Da Ghitalla holdt sin berømte Town Hall Concert i New
York i 1958, var det ikke vanlig å opptre med trompet som klassisk
soloinstrument. Men konserten ble en suksess og Ghitalla må sies
å være en av pionerene når det gjelder å få
trompeten akseptert som soloinstrument. På denne konserten framførte
han Hummels trompetkonsert antakelig som den første etter Anton
Weidinger. Hummel skrev konserten til Weidinger og hans klaffetrompet noen
år etter at Haydn hadde skrevet sin trompetkonsert.
Pedagogen.
Ghitalla var både elsket (av sine studenter) og omstridt (blant
none lærere) for sine pedagogiske synspunkter. Noen av synspunktene
og ideene ganske radikale. Hans elev, Jean
K. Moorehead, hadde i 1987 et
interjvu med han (2). Dette intervjuet stod på trykk i ITG Journal
i februar 1987 og Schallstykket har fått lov til å trykke det.
Karikaturtegneren
Ghitalla hadde også andre talenter. Han var en meget dyktig kariakturtegner.
Her er noen
eksempler.